Elin Marie Andreassen

Filleryer...

2012-01-31T15:42:00.005+01:00

...eller ikke filleryer? Det må ikke bli spørsmålet i arbeidet med å utforme fremtidens torv i Trondheim. Politikere fra Høyre og Arbeiderpartiet har nærmest konkurrert om hvem av dem som er mest negativ til de foreslåtte filleryene. Selv tenker jeg at filleryene i stein, granitt eller annet egnet materiale kunne være en fin fremheving av de gangstiene som allerede er etablert i hodene våre i dag. Kanskje det til og med kunne være mulig å holde stiene isfrie om vinteren, til glede for de som ferdes på kryss og tvers over torvet? Og jeg er på ingen måte enig i de som mener at filleryer på torvet vil ødelegge de to aksene som krysser på torvet.

Men det spiller nå egentlig ingen rolle for meg om det blir filleryer eller ikke. Det viktigste er det som skal foregå på torvet, og at vi i det hele tatt klarer å få mer til å skje i hjertet av byen vår. Aktiviteter og servicetilbud, restauranter og vannhull, underholdning og fornøyelser. Folk må ha et ønske om å komme til torvet, og de må ha et ønske om å ikke ville dra hjem igjen. Publikum må kunne oppsøke torvet uten noe som helst ærend, men i visshet om at de vil få en god opplevelse. Opplevelsen trenger ikke være noe annet enn folkeliv eller et godt måltid, gjerne i kombinasjon, men den må være attraktiv og tilstede.

Selv om vi som politikere også ønsker oss et yrende liv på torvet i Trondheim, så er jeg sikker på at næringslivet i sentrum ønsker det enda mer. Derfor må vi også lytte til dem. Både vi og næringslivet vet at de private bidragsyterne ikke har vetorett når det kommer til planene for utforming av torvet, men det hjelper nok godt på samarbeidsviljen at også de får være med å påvirke. Jeg har uansett ikke noe behov for å påpeke at næringslivet ikke har vetorett, slik Høyre og Arbeiderpartiet later til å ha.

Vår felles utfordring er å skape mest mulig ut av de ressursene som blir tilgjengelig, gjennom samarbeidet mellom private aktører og kommunen. Og for min del vil jeg si at det blir viktigere å få på plass de gode ideene, fremfor å si nei til filleryer.

Ligg unna retten til selvbestemt abort!

2012-01-07T00:11:00.004+01:00

Leder av KrFU i Hordaland, Emil André Erstad, var nylig ute i media og hevdet at en kvinne ikke bør ha mulighet til å ta abort, selv om hun er blitt gravid som følge av et seksuelt overgrep. Dette er selvfølgelig et ekstremt synspunkt som ikke er en del av KrFs vedtatte politikk. Men vi ser en økende tendens til at det både nasjonalt og internasjonalt stilles spørsmål ved retten til selvbestemt abort.

Statistikk viser imidlertid at abort er mest utbredt i de landene hvor abort er forbudt, eller hvor det er strenge regler for å ta abort, jf rapporten fra The Economist.

Vi kvinner på borgerlig side i Trondheim bystyre mener det er viktig at vi politikere å si et klart nei til å røre ved retten til selvbestemt abort.

Retten til å bestemme over egen kropp er en grunnleggende menneskerettighet.

Med sitt utspill forsøker lederen for KrFs ungdomsparti i Hordaland å ta fra kvinner retten til å bestemme over egen kropp, etter at en voldtekstmann allerede har forgrepet seg på den samme friheten. Dette kan vi ikke akseptere i vårt samfunn.

Merethe Baustad Ranum (H),Elin Marie Andreassen (Frp), Ina Roll Spinnangr (V)

SV og Høyre i tospann?

2012-01-02T12:13:00.000+01:00

I bystyrets møte 15.desember, fremmet undertegnede et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, der vi ønsket å gjeninnføre sambruksfeltene (2+), for å stimulere til mer samkjøring blant bilister.

Forslaget ble fremmet i forbindelse med bystyrets evaluering av status på Energi- og klimahandlingsplanen. Da det samme forslaget ble fremmet i byutviklingskomiteen, valgte Høyre å gi sin støtte til forslaget. I bystyret hadde imidlertid Høyre skiftet mening, slik partiet varslet da de ble en del av klimakameratene i Trondheim. Gjennom et oppslag i Adresseavisen avlyste Høyres gruppeleder omkamp om saker som blant annet 2+. Stikk i strid med hva de tidligere har ment. Det var også ganske påfallende å høre Høyre argumentere for 2+ i det omtalte bystyremøte, for så å konstatere at de stemte mot sin egen politikk.

Dersom Høyre har gitt fra seg sambruksfeltene som en del av et kompromiss for å bli med i det gode miljøpakkeselskapet med blant annet Arbeiderpartiet og SV, så kunne det være interessant både for velgerne og for undertegnede, å få vite hva man fikk igjen for det. Det kunne også være interessant å få svar på om det nå er slik, at Høyre har forpliktet seg til å stemme sammen med SV i alle saker som kan relateres til klimakameratenes politiske samarbeid.

(Nesten) Alt ved det gamle

2011-12-09T00:38:00.000+01:00

Årest budsjettmøte i Trondheim bystyre er unnagjort, uten de helt store overraskelsene. Jeg har ingen grunn for å påstå at noen av budsjettinnleggene er reproduksjoner, men at vi stadig har de samme utfordringene etter 8 år med rød-grønt styre, det blir ganske tydelig under disse debattene. Men det kan hende det blir bedre under sentrum-venstre-partienes flertallsperiode. Det kan selvsagt hende. Men det ser ikke umiddelbart slik ut.

Mens Rådmannen ganske tydelig skisserer en omtaksering av eiendommer i kommunen, med en dertil stigende eiendomsskatt, så unnlater flertallspartiene å nevne eiendomsskatt i sitt budsjett. Undertegnede ga Arbeiderpartiets gruppeleder sjansen til å svare på om han kunne garantere for at innbyggerne i Trondheim ikke skal få ytterligere økning i denne usosiale og urettferdige skatten, men det svarte han i grunnen ikke på. Forøvrig nevner ikke flertallspartiene ordet "verdighet" i budsjettdokumentet sitt heller.

Om vi har diskutert flere av sakene i dagens møte også tidligere år, så er det ikke fritt for at man lærer noe på et slikt møte. I kveld lærte jeg for eksempel at dersom man glemmer etternavnet på en representant man omtaler, så kan man lett bli beskyldt for å være frekk i sin tiltaleform. Jeg lærte også at Høyre ikke synes det er nevneverdig å ta med innlegget fra FrPs medlem av KIF-komiteen, når de skal oppsummere kulturdebatten. Det kan tenkes det var fordi Grethe Enlid snakket om idrett, men i FrP synes vi altså at idrett er en viktig del av kulturlivet i Trondheim.

Til sist lærte vi at noen forslag blir verre med årene, ettersom flere av representantene fra andre partier lot til å bli særdeles oppskjørtet over et forslag om reduksjon i morsmålsundervisningen. Partiet Rødt mente til alt overmål at forslaget var så ille, at vi bare MÅTTE gjøre det om. FrP har fremmet tilsvarende forslag ved budsjettbehandlingen hvert år i den nylig avsluttede perioden, og vi har altså ikke endret standpunkt.

Forøvrig kan du lese Fremskrittspartiets forslag til budsjett på Trondheim FrP sine nettsider.

Det statlige utgravingstyranniet

2011-11-11T09:16:00.001+01:00

Adresseavisens omtale av saken med Thora Storm vgs de siste dagene, har vist at det ligger store utfordringer knyttet til arkeologiske utgravinger i forbindelse med utbyggingsprosjekt. Kulturminneloven slår fast at det er utbygger som skal bære kostnadene til arkeologiske utgravinger, noe som selvsagt påvirker økonomien i prosjekt som Thora Storm.

For Fremskrittspartiet er det helt greit om Thora Storm ikke bygges der det var planlagt, men det er ikke greit at det er de arkeologiske utgravingene som stikker kjepper i hjulene for prosjektet. Enig eller ikke enig i prosjekt og plassering; fylkeskommunen er blitt rammet av det statlige utgravingstyranniet.

For det første er ikke fornuftig at at andre enn staten skal betale for dette, all den tid det dreier seg om statlige pålegg og noe som statlige myndigheter har definert som viktig for å forstå vår felles fortid. For det andre er det lite formålstjenlig å bruke samfunnshensyn som argument for å motarbeide andre prosjekt som er viktige for by- og samfunnsutviklingen. Det betyr ikke at man ikke skal drive utgravinger, tvert om kan det i flere tilfeller være svært fornuftig å spa opp grunnen med teskje, men staten er nødt til å bære kostnadene ved dette.

De byggeprosjektene som realiseres eller planlegges idag er også med på å skape vår historie, enten det dreier seg om skoler, sykehus, boligbyging eller hotell. De er kanskje vel så viktige som fortida vår; de er framtida vår.

Undertegnede vil levere et kortspørsmål til bystyrets møte i november, hvor ordføreren utfordres på om hun vil ta initiativ overfor sin egen regjering, for å få gjort noe med lovverket på dette området. Kostnader til arkeologiske utgravinger er en problemstilling vi kan komme til å møte på ved mange anledninger fremover i Trondheim, og det er derfor en problemstilling av stor betydning for kommunen vår.

Bygg byen!

2011-11-07T16:41:00.001+01:00

Trondheim er en by i kraftig vekst. Ingen andre storbyer vokser så raskt som Trondheim gjør. Det er gledelig, men det gir også store utfordringer. I løpet av de neste ti årene tilsier befolkningsøkningen at vi skal planlegge for en vekst tilsvarende hele Sandefjord by. Dette bør forplikte byens politikere til en mer offensiv utbyggingspolitikk.

Det er et politisk ansvar at det er bygget for få boliger i Trondheim de siste årene. Prispress og knapphet på areal kan kun forandres gjennom å åpne flere områder for boligbygging. Det betyr at en del hellige kyr innenfor byplanleggingen må utfordres. Statlige sektormyndigheter med innsigelsesrett og vernehensyn er noen av disse. Nå må Trondheimspolitikerne bli enda tydeligere på at vi skal bygge byen for å løse utfordringene.

En by i vekst skal være mangfoldig. De siste årene har en rekke store utbyggingsprosjekt vekket betydelig debatt i byen. Utbyggingen av konferansehotell på Brattøra og Lerkendal, Rockheim og omdisponering av Nyhavna er noen eksempler. Vi mener dette er viktige og riktige prosjekter som byen trenger. Det bør også være slik at prosjekter som utfordrer på høyde, form og arkitektur blir møtt med politisk velvilje – og ikke negativitet slik tilfellet alt for ofte har vært de siste årene.

Skal Trondheim være en levende og mangfoldig by de neste tiårene må politikerne hente frem JA-stempelet, etablere en utviklingsvennlig holdning i hele kommuneadministrasjonen og verdsette at byen utvikles. Nå er det tid for å snu den politiske holdning og erklære: Bygg byen!

Gratulerer Trondheim og Lerkendal!

2011-11-01T10:55:00.000+01:00

I dag sa bygningsrådet i Trondheim ja til byggingen av et 20 etasjer høyt hotell ved Lerkendal. En viktig og riktig avgjørelse. Lerkendal er et av områdene som man har pekt på i forbindelse med bygging av høyhus, noe som blir helt nødvendig for et Trondheim i stadig vekst.

Hvorfor flertallet i bygningsrådet ikke kunne støtte FrPs forslag om å tillate også de siste 400kvm av et omsøkt prosjekt på totalt 23000kvm er for meg noe uforståelig, særlig med tanke på at begrunnelsene for disse 400kvm var sjaktareal og tekniske rom for energi- og miljømål, unviersell utforming og lav energibruk gjennom økte veggtykkelser. Men pytt, la gå. Flertallet i bygningsrådet fikk si nei til i alle fall noe, byen får et flott høyhus og Rosenborg Eiendom AS har fått gjennomslag for et spennende prosjekt.

Gratulerer Trondheim, og gratulerer Lerkendal som får et fantastisk signalbygg i bydelen!

Mer bruk av BPA

2011-08-27T15:37:00.001+02:00

Lørdag 27.august markeres den norske MS-dagen. I sin høringsuttalelse vedrørende rettighetsfesting av BPA, skriver MS-forbundet følgende: ”Ved å rettighetsfeste denne ordningen sterkere, vil det bety forbedringer i ordningen med BPA. Vi ser at det er nødvendig å tilstå denne ordningen til de som har et omfattende behov for tjenester, og der hvor bistandsbehovet er så stort at det er hensiktsmessig å benytte BPA.” Fremskrittspartiet er helt enig i dette, og ønsker mer utstrakt bruk av Brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Dette er en form for tjenesteyting som ivaretar den enkeltes rett til å styre sin egen hverdag og sitt eget liv. I Trondheim har vi gjentatte ganger foreslått å øke bevilgningene til denne omsorgsformen, fordi vi ser at den gir større medbestemmelse og brukermedvirkning enn tradisjonelle omsorgsformer organisert av kommunens hjemmetjenester. Enkelt forklart gir BPA-ordningen mennesker med nedsatt funksjonsevne en mulighet, til å delta i hverdagen på lik linje med funksjonsfriske. Dette synes vi er verdifullt, og derfor vil FrP fortsette å kjempe for en rettighetsfesting av BPA. Den store forskjellen mellom kommunale tjenester og BPA organisert i for eksempel ULOBA, er at hver enkelt bruker får organisere sin egen hverdag, dersom man har en egen assistent. Dette gir et tilbud som i større grad er tilpasset hver enkelt, og som er mer fleksibelt enn kommunale hjemmetjenester. I sommer kom vi et langt steg videre i retning av rettighetsfesting, da også regjeringa ga signaler om at dette kan komme på plass i 2012. Og det er sannelig på tide at det skjer. La imidlertid én ting være krystallklart; FrP vil ikke la regjeringen få fred i denne saken, før lovfestet rett til BPA er på plass.

Elin Marie Andreassen
Fremskrittspartiet
2.kandidat

Kjemp for alt hva du har kjært

2011-07-27T10:48:00.000+02:00

Jeg kjenner på at det er vanskelig å ta innover seg det som skjedde i Oslo og på Utøya fredag den 22.juli, en dag som for alltid kommer til å bli husket som den dagen vår åpenhet, vårt demokrati og vår ytringsfrihet ble angrepet. Verdiene som vi setter så høyt, og som blant annet synliggjøres gjennom frie valg hvert andre år. Jeg har alltid sagt til de jeg møter på min vei, og som gir uttrykk for at de ikke stemmer; Jeg synes du burde benytte stemmretten din. Frie valg er ingen selvfølgelighet rundt om i verden. Jeg kommer til å fortsette med å si det.

Tragedien som rammet oss 22.juli skal ikke få endre hvordan vi lever våre liv i dette landet, eller legge noen klam hånd over den åpenheten som vårt samfunn har vært og skal være preget av. På kort sikt vil konsekvensene av tragedien likevel komme til uttrykk gjennom festivaler som blir avlyst, eller festivalprogram som blir endret. At man ikke kan lage fest når unger blir skutt, er noe alle kan stille seg bak. Og at Olavsfestdagene bytter ut sangen Deilig er jorden med Alltid freidig når du går virker bare helt rett.

Alltid freidig når du går
Alltid freidig når du går
veier Gud tør kjenne,
selv om du til målet når
først ved verdens ende!

Aldri redd for mørkets makt!
Stjernene vil lyse;
med et Fadervår i pakt
skal du aldri gyse.

Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjelder!
Da er livet ei så svært,
døden ikke heller.

Rettighetsfesting til besvær

2011-03-31T09:42:00.003+02:00

Fredag 14.mars 2011, ble det overlevert i underkant av 5000 underskrifter til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Underskriftene var samlet inn av Mitt Liv-alliansen, til støtte for rettighetsfesting av Brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Historien viser at kampen for rettighetsfesting for denne brukergruppen, har vært preget av forhåpninger og skuffelser.

I høringsnotatet til ny kommunal helse- og omsorgslov, utgått fra departementet i midten av oktober 2010, fremgår det at regjeringen nok en gang går imot rettighetsfesting av BPA. Dette til tross for at det gjentatte ganger er gitt positive signaler fra politisk ledelse, når det gjelder en lovfesting av rettigheter for denne gruppen.

Da Trondheim kommune skulle avgi sin høringsuttalelse til lovforslaget, ble det også klart at utfordringene på dette området ikke bare ligger hos statlige myndigheter. Ingen av flertallspartiene i Trondheim støttet rettighetsfesting av BPA, verken i helse- og velferdskomiteen eller i formannskapet.

I statsbudsjettet for 2006 foreslo regjeringen Bondevik 2 en lovfesting av retten til BPA. I forbindelse med valget fikk vi et regjeringsskifte, og på spørsmål om den nye helse- og omsorgsministeren ville følge opp dette, svarte Sylvia Brustad følgende den 17.oktober 2005: ”Jeg er tilfreds med hovedinnholdet i forslaget som er skissert i St.prp. nr. 1 (2005-2006) forslaget til statsbudsjett for 2006 fra den avgåtte regjeringen Bondevik, og tar sikte på å følge opp dette i et høringsnotat med det første. I høringsnotatet vil jeg vurdere detaljene i utformingen av bestemmelsene nærmere. Blant annet vil jeg vurdere hvor omfattende tjenestetilbudet skal være før det gis rett til å få tjenesten organisert helt eller delvis som brukerstyrt personlig assistanse.” Allerede ved slutten av året 2005, gis det tydelige signaler om at et lovforslag med sikte på rettighetsfesting vil komme. Fem og et halvt år senere, ser det derimot ut til at regjeringen ved helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, for øvrig av samme partitilhørighet som Brustad, velger å gå i motsatt retning.

I høringsnotatet til ny kommunal helse- og omsorgslov er BPA rett nok omtalt som en god ordning, og at det derfor er sannsynlig å tro at kommunene vil fortsette å velge BPA etter individuelle og helhetlige vurderinger, men departementets konklusjon er knusende: ”På bakgrunn av det som kom fram i høringen i 2007 og behovet for en bærekraftig langsiktig utvikling vil departementet ikke tilrå at det lovfestes en individuell rett til BPA.” Og det er dette som får NHF, NFU, ULOBA og rundt 4000 andre støttespillere til å reagere. Det er kanskje ikke spesielt påfallende at de fleste kommuner i høringsrunden i 2007 var negative til en rettighetsfesting av BPA, men bekymringsverdig er det når brukernes behov og langvarige innsats skyves til side. Når man dessuten bruker kostnader til både administrasjon og til selve tjenesten som et argument i mot rettighetsfesting, så har man samtidig gitt uttrykk for at prisen for BPA er høyere enn verdien av brukernes frihet til å styre sitt eget liv. Slikt bør man ikke gjøre. Det er vanskelig å forestille seg hvordan man kan måle verdien av at mennesker får større muligheter til å delta på flere samfunnsarenaer. I tillegg viste en rapport fra 2003, utført av ECON analyse etter oppdrag fra ULOBA, at BPA ikke nødvendigvis er en kostnadsdrivende ordning for kommunene. Da bør man også utvise varsomhet når man bruker økonomi som argument.

I høringsrunden fra 2007 fremgår det at flere organisasjoner ser på rettighetsfesting av BPA som en tydeliggjøring av BPA som et frigjørings- og antidiskrimineringsverktøy på alle livsområder. Dette er en god beskrivelse av hva BPA skal være. Et verktøy som lar mennesker med assistansebehov få delta i samfunnet på lik linje med de som ikke har det samme behovet for assistanse. Et hjelpemiddel som kan bidra til at hvert enkelt individ kan bruke sin selvstendige rett til selv å organisere sin egen hverdag. En form for hjelp til selvhjelp, som setter hver enkelt i stand til å ivareta sine egne behov på en best mulig måte. En skal heller ikke glemme det faktum at organiseringen av BPA, hvor brukeren selv er arbeidsleder, gir både arbeidstrening for brukeren og relasjoner mellom mennesker.

De ulike brukerorganisasjonene har kjempet en lang kamp allerede, og skal man tro høringsnotatet fra oktober 2010, så er kampen fortsatt ikke slutt. En av grunnene til at organisasjonene så langt ikke har vært villige til å gi seg på denne kampen, er nok fordi de ser hvilken rolle BPA-ordningen spiller for brukerne, når det gjelder å kunne delta aktivt i samfunnslivet.

Rett i underkant av 21 000 mennesker er tilhenger av Mitt Liv på Facebook. Et ikke ubetydelig antall. Disse menneskene jobber for samme mål; rettighetsfesting av BPA når ny kommunal helse- og omsorgslov skal behandles denne våren. En lovfestet rett til at mennesker med et assistansebehov skal få organisere sitt eget liv. Retten til å styre sin egen hverdag, og retten til å leve det samme fullverdige livet som mennesker uten assistansebehov. For regjeringa er dette blitt en rettighetsfesting til besvær. For mennesker med behov for assistanse er det blitt en kamp de ikke er villige til å tape. Min støtte går til de som fortsetter kampen for rettighetsfesting av BPA.

Ny rusomsorg!

2011-03-17T22:23:00.005+01:00

Sammen med den siste tids fokus på LAR Midt sin håndtering av regelverket for utdeling av medisiner, har Helse- og overdoseteamets rapport for 2010 satt fokus på viktige utfordringer innenfor rusfeltet.

Det er svært positivt at Venstre ved Guri Melby, under Ordet fritt i Adresseavisen 11.mars, åpner for å vurdere nye metoder både innenfor forebygging og behandling. Dette er Fremskrittspartiet helt enig i. Vi er derimot skeptisk til utdeling av heroin til rusmisbrukere, og vil heller sørge for gode avrusningstilbud og styrket ettervern, samt tett og individuell oppfølging av LAR-pasienter.

Den siste tiden har det vært et nødvendig fokus på LAR Midt sin håndtering av regelverket, i forbindelse med utdeling av medisiner til brukere som over tid har vært stabile deltakere i LAR-behandlingen. Allerede i desember i 2010, tok FrP i Trondheim til orde for en bedre oppfølging av LAR-systemet, i forbindelse med at formannskapet behandlet høringsuttalelse til Stoltenbergutvalgets rapport. Vi ønsket blant annet en presisering av pasientrettigheter, i tillegg til mindre rigide krav i de tilfeller hvor disse står til hinder for effektiv og nødvendig smertelindring og medisinering. Forslaget fikk dessverre kun støtte av Senterpartiet.

Uttalelsene fra brukere og Pasient- og brukerombudet den seneste tiden, burde imidlertid vekke en viss oppmerksomhet også i andre partier. Frode Kirkebys sak som er omtalt av ulike medier, viser med all tydelighet at det er behov for en gjennomgang av rutiner og regelverk. Rapporten fra Helse- og overdoseteamet viser på sin side at det fortsatt er uløste utfordringer, samtidig som det oppstår nye problemstillinger knyttet til misbruk og enkel tilgang til sterke narkotiske stoffer. Da kan man ikke lenger tvilholde på den politikken som over tid ikke har klart å bekjempe narkotikaproblematikken.

Vi trenger flere avrusningsplasser, som står klare til å ta i mot mennesker som ønsker seg bort fra misbruket, på et tidspunkt hvor de er motiverte til å gjøre noe med rusproblemet. Vi må sørge for at LAR har et stadig fokus på individuell behandling og oppfølging, med gjensidig tillit og ansvar mellom lege og pasient. Vi kan ikke lenger leve med at mennesker som ønsker seg ut av rushverdagen, blir fanget i et system hvor man må stå i kø for en avrusningsplass, eller møter veggen i rigid regelfortolkning hos LAR.

Innlegget var å lese under Ordet Fritt i Adresseavisen 16.mars 2011.

FrP alene om nei til hijab i basseng

2011-02-15T11:26:00.008+01:00

Den siste uken har debatten om hijab i bassengene gått høyt i Trondheim, etter at det ble kjent at både Pirbadet og det kommunale Husebybadet mener det er helt ok med bruk av hijab og andre klær under badebesøkene.

FrPs Kristian Dahlberg Hauge tok denne uken saken opp i Formannskapet, og la fram et forslag om å forby hijab og heldekkende plagg i kommunale svømmehaller i Trondheim. Forslaget fikk kun FrPs stemme. Det var imidlertid en interessant affære å følge debatten rundt bordet. Som seg hør og bør når FrP tar opp utfordringer i forbindelse med innvandring, integrering og kulturelle motsetninger, trekkes rasismekortet frem. Denne gangen var det Miljøpartiet de Grønne ved Harald Nissen som spilte kortet, sammen med Sosialistisk Venstrepartis Elin Kvikshaug Berntsen. Religiøse symboler har imidlertid en tendens til å være knyttet til ulike religioner, ikke til etnisk opprinnelse.

Noe av det som har vært viktigst for Fremskrittspartiet i denne saken, er å få fram den forskjellsbehandlingen som enkelte opplever i forbindelse med bruk av klær i svømmehallen. Mens det hevdes at alle former for klær tillates i den kommunale svømmehallen, oppleves det ganske annerledes av flere badegjester som har blitt avvist på grunnlag av sin bruk av t-skjorte i bassenget. Det kan vel ikke være spesielt krevende å forstå, at en opplevd forskjellsbehandling skaper reaksjoner. Til alt overmål foreslo Sosialistisk Venstreparti i dagens formannskapsmøte, at man skal videreføre det som er dagens praksis. Det vil i realiteten si at man bifaller den forskjellsbehandlingen som flere har opplevd i svømmehallen.

Helt på tampen kan det være verdt å merke seg deler av flertallets argumentasjon for å stemme mot FrPs forslag. Arbeiderpartiets Sissel Trønsdal uttrykte at det er trist at FrP etter hennes oppfatning har større fokus på å forby hijab, enn på de positive følgene av at kvinner fra ulike miljøer får stadig bedre svømmeferdigheter. Til det vil jeg si; "hijabforbud" og "bedre svømmeferdigheter" bare kan bli motsetninger til hverandre, hvis kvinnene faktisk er tvunget til å bruke hijab. Og det er de vel ikke, eller?

Bedre tjenester til parkinsonrammede

2011-02-09T11:32:00.010+01:00

Oppslaget som omhandler Parkinson i Adresseavisen i dag, er langt ifra noen hyggelig lesing. Der forteller pårørende Anna-Kirsten Olsøy, om en hverdag der hun tilbringer store deler av tiden sin på sykehjemmet der mannen hennes bor, fordi det ikke fins nok hender eller kunnskap til at han får de tjenestene han har behov for. Dette er ikke et verdig omsorgstilbud, og jeg vil derfor ta opp saken i bystyret neste torsdag, gjennom et kortspørsmål til ordføreren. Spørsmålet kommer til å være en oppfølging av interpellasjonen som undertegnede hadde i juni 2010, rundt nettopp tjenester til parkinsonrammede.

Kortspørsmål til bystyrets møte, 17.februar 2011

Oppfølging av interpellasjon om Ressurssenter for Parkinson

I bystyrets møte 10.juni 2010, ble det fremmet en interpellasjon fra undertegnede, om oppretting av et ressurssenter for Parkinson i kommunen. Bakgrunnen for interpellasjonen var innspill fra Parkinsonrammede, om at det kan fortone seg som en stor utfordring å manøvrere seg frem til de rette personer og instanser, i sin søken etter bistand.

I forbindelse med interpellasjonen, ble følgende forslag fremsatt av ordføreren og vedtatt av bystyret:

Bystyret ber Rådmannen i forbindelse med sak om oppfølging av helsereformen, utrede muligheter for å etablere et mestringssenter tilpasset flere brukergrupper. Dette gjøres i samarbeid med brukerorganisasjonene.

I et oppslag i Adresseavisen 9.februar 2011, blir problemstillingen på nytt løftet frem, av en pårørende som tar opp flere utfordringer knyttet til tjenestetilbudet for parkinsonrammede.

Spørsmål til ordføreren:
1)
Kan ordføreren redegjøre for hvor langt man er kommet i arbeidet med mestringssenter tilpasset flere brukergrupper?

2)
Er ordføreren enig i at det er behov for bedre tjenester til parkinsonrammede, for eksempel gjennom kompetanseheving for ansatte og tilbud om tettere oppfølging av pårørende?

Fremmet av:
Elin Marie Andreassen
Fremskrittspartiet

Rødgrønt nei til fritt brukervalg

2011-01-29T22:43:00.009+01:00

Trondheim bystyre behandlet torsdag denne uken et privat forslag fra undertegnede og Kristian Dahlberg Hauge, om å innføre fritt brukervalg i Trondheim. Arbeiderpartiet og de øvrige rødgrønne partiene i Trondheim, ville ikke la innbyggerne i Trondheim få denne valgfriheten, som vi i Fremskrittspartiet mener burde være en selvfølgelig rett.

Her kan du lese mitt innlegg i debatten:

Takk Ordfører.

Som det er skrevet i privatforslaget, så har det sin bakgrunn i blant annet en undersøkelse fra Oslo, hvor det fremgikk at et overveldende flertall er fornøyd med hjemmehjelpen etter at det ble innført fritt brukervalg. De samme erfaringene har man også gjort seg i Stavanger, hvor rådmannen konkluderte med at erfaringene var gjennomgående positive både for brukerne og helse- og sosialkontorene.

Når Fremskrittspartiet har fremmet samme forslag her i bystyret de siste årene, så har man blitt møtt av et flertall som ikke ønsker at Trondheim sine innbyggere skal få samme valgfrihet som befolkningen i Oslo og Stavanger. Behandlingen som denne saken fikk i helse- og velferdskomiteen tyder på at forslaget vil få samme negative skjebne også denne gangen.

Dette er sannsynligvis en sak vi kommer til å debattere helt til det blir innført også i Trondheim. For oss i Fremskrittspartiet er det en helt grunnleggende verdi, at hver enkelt skal få muligheten til å bestemme mest mulig over sitt eget liv. Det gjelder også mennesker som har behov for bistand og hjelp i sitt eget hjem. Jeg synes til og med det er litt ekstra viktig, å sørge for hver enkelt sin rett til å bestemme hvem som skal få komme inn i ens eget trygge hjem.

Det at man får flere aktører å velge mellom når behovet for hjelp i hjemmet melder seg, kan i seg selv være med på å bidra til at kvaliteten på tilbudet blir bedre. Også fra Trondheim har vi eksempler på at nettopp konkurranse har ført til høyere kvalitet i tjenesteytingen. Ja, faktisk så var rådmannens konklusjon etter erfaringene fra Ranheim og Moholt sykehjem, at konkurranseutsettinga hadde bidratt til å heve kvaliteten på tilbudet ved ALLE sykehjemmene i Trondheim.

Og det bringer oss til kjernen av dette forslaget. For når vi ønsker større valgfrihet for enkeltmennesker, så er ikke det primært for å slippe til de ulike aktørene på markedet. Det viktigste med fritt brukervalg, er at hver enkelt bruker skal få bestemme sjøl hvem de vil ha hjelp av, og at kommunen, organisasjoner, private firma og andre må gjøre en ekstra innsats for å bli valgt.
Det gir bedre tjenester, og det gir større medbestemmelse.

Det er ikke viktig for Fremskrittspartiet hvem som utfører de ulike tjenestene som kommunen skal tilby innbyggerne sine. Det som er viktig for oss, er at vi til enhver tid kan tilby tjenester som er gode, og som tar mål av seg til å bli bedre.

Konkurranseutsetting viste seg å være et egnet virkemiddel for å få bedre tjenester i sykehjem. Vi mener at det også kan være et godt virkemiddel innenfor hjemmetjenestene, og jeg vil derfor fremme vårt opprinnelige forslag som er gjengitt på side 447 i bystyreheftet, om å innføre fritt brukervalg i Trondheim.

Videoopptak av bystyrets behandling, cirka 04:40:20 ut i avspillingen.

OBS! Det kan forøvrig nevnes, før noen andre påpeker det, at undertegnede kom i skade for å si ordet "prosentpoeng" i svarreplikken. Det korrekte skal selvsagt være "prosent".

Beleilig for Stoltenberg

2011-01-21T00:30:00.009+01:00

Pågripelsen av Marie Amelie, eller Madina Salamova som hun egentlig heter, kom svært beleilig for regjeringen Stoltenberg. Akkurat da store deler av Norges befolkning gikk og gruet seg med tanke på den kommende strømregningen, ble fokus flyttet vekk fra regjeringens handlingslammelse i kraftpolitikken, og over til en tilsynelatende handlekraftig regjering hva angår asylpolitikk.

Få dager i forveien hadde arbeidsminister Hanne Bjurstrøm gått på ei skikkelig blemme på NHOs årskonferanse, og satt både seg selv og stresslessen i forlegenhet. Den samme Bjurstrøm som sparket rådgiveren så fort hun hadde kommet seg tilbake etter en 2 måneders sykemelding, og som ikke kunne ha gradert sykemelding, slik hun gjerne vil at andre skal ha.

Så kort tid etter årsskiftet, var det vel heller ikke mange som hadde rukket å glemme statsminister Stoltenberg sin famøse nyttårstale, og hans noe lettvinte historiebeskrivelse.

Men hvem har vel egentlig brukt dagene etter pågripelsen av Maria Amelie til å reflektere over høye strømpriser, jålete statsråder eller en lettvint statsminister? Jeg mistenker også at mange av landets innbyggere har brukt mer energi på en ulovlig innvandrer de siste dagene, enn det de har brukt på Kåre Tendø, inntil vi fikk et gjensyn med han på nyhetene i dag. Et gjensyn som regjeringen åpenbart forsøkte å lage en gladsak ut av, men som aldri kommer til å bli det før Kåre får en sårt tiltrengt sykehjemplass.

Det var nok også en alvorlig strek i regninga for Stoltenberg, at mullaen kom på banen igjen. Ved å annonsere sitt ønske om frivillig retur, har han radert bort regjeringens fremste og eneste argument mot utsendelse.

Så lenge regjeringen holder fast ved sin konsekvente holdning i saken til Maria Amelie, så representerer ikke hun et samfunnsproblem for Norge. Det gjøre derimot en misforstått snillisme i innvandringspolitikken, mangel på sykehjemsplasser og skyhøye strømpriser. Og ikke bare representerer dette utfordringer i det norske samfunn; det representerer også en handlingslammelse i regjeringen.

Stjerne ***

2010-12-20T10:18:00.004+01:00

Nå krangles det i skiverden igjen. Og denne gangen med det norske skiforbundet og Petter Northug på samme lag. Det er i seg selv så oppsiktsvekkende, at jeg holder en knapp på alliansen Norge/Northug i denne saken.

Idrettshistoriker Tom Schanke mener at "Uten langrenn vil Petter Northug bare være en ung og storkjeftet trønder fra Mosvik". Veldig relevant, ettersom det er langrenn han driver med... Og hva er egentlig galt med en ung og storkjefta trønder? Schanke er i ferd med å utløse trøndervreden.

Schanke trekker linja til Tiger Woods. Han som lå som nummer 1 på verdensrankingen i golf i 264 uker i strekk. Han som har vunnet 14 majorturneringer. En stjerne. En hederlig sammenligning, ville jeg tro.

Og jeg tillater meg, før noen andre gjør det, å trekke linja til Zlatan Ibrahimovic. Han som, etter å ha fintet en motspiller, sa at "Først gikk jeg til venstre, det gjorde han også. Deretter gikk jeg til høyre, det gjorde han også. Siden gikk jeg til venstre og han gikk og kjøpte pølse". Enda en stjerne.

Passivt om narkotikaproblematikk

2010-12-14T11:11:00.007+01:00

Formannskapet behandlet tirsdag 14.desember høringsuttalelse til Stoltenbergutvalgets rapport om narkotika. I den forbindelse fremmet Fremskrittspartiet flere forslag, blant annet om støtte til et helhetlig finansieringssystem og oppfølging av LAR-systemet.

Dersom alle skal sikres et godt og likeverdig tilbud, uavhengig av hvor du lever og bor, så må det sikres et helhetlig finansieringssystem i rusomsorgen, som gjør at pengene følger den enkelte pasient til de steder hvor behandling og ettervern forekommer. En verdig rusomsorg må sikre oppfølging av enkeltindividet, uansett hvilken kommune man bor i. Den konkrete utføreren kan selvsagt være både kommunal og privat, men økonomien i rusbehandlingen må sikres gjennom et statlig finansieringssystem.

FrP tok i formannskapet også til ordet for at LAR må gjøres lettere tilgjengelig for de som oppfyller kravene, og at det må være den enkeltes egen rushistorie som er avgjørende for om man kommer inn i LAR-systemet. Det betyr ikke, som andre partier hevdet i formannskapet, at man skal ha en lettvint omgang med hvordan man forholder seg til LAR. Det betyr derimot at vi må sikre LAR-pasientenes muligheter til å leve et verdig liv, uten at de skal møte unødvendige hindringer i forbindelse med henting/utlevering av medisin. Det innebærer samtidig at man må vurdere hvert enkelt tilfelle, og hver enkelt bruker, når man fatter vedtak om LAR-behandling.

Vi ønsket i tillegg en formulering fra formannskapet om at LAR ikke må ha for strenge og rigide krav i forhold til sidemisbruk, i de tilfeller hvor dette står til hinder for effektiv og nødvendig smertelindring og medisinering. Senterpartiet støttet FrP i denne saken, mens de øvrige partiene stemte i mot. Da kan det være greit å vise til hva Pasient- og brukerombudene i Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal skriver om saken, i en kronikk i Adresseavisen 5.november i år: Fastleger ønsker å hjelpe sine pasienter med smertebehandling når det er nødvendig, eller med medisin mot psykiske plager i en kortere periode, men de føler seg bundet på hender og føtter fordi LAR-Midt truer med å melde dem til Helsetilsynet hvis de skriver ut medikamenter. Det betyr at LAR-pasienter ikke får nødvendig behandling for lidelser som befolkningen for øvrig får god medikamentell behandling for.

Synes Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Høyre, KrF og Rødt at dette er ok?

Og er Høyre uenige med sin egen stortingsrepresentant Bent Høie, som sier at tilbudet om LAR må være mer fleksibelt og forhindre at pasienter skrives ut på grunn av problemer med å følge opp vilkårene for behandlingen (Høyres nettsider, 14.06.2010)?

Rom for trygghet og stabilitet

2010-12-14T10:30:00.006+01:00

Torsdag 9.desember behandlet bystyret budsjett for Trondheim kommune 2011. FrP leverte nok en gang et alternativt budsjettforslag, som setter helse og velferd først. Her følger mitt innlegg under budsjettdebatten.

Takk ordfører

Fremskrittspartiet leverer nok en gang et budsjett som setter helse og velferd først, sammen med idrett og skole. Og det er sammenheng mellom disse områdene. Satsing på idrett er viktig forebygging i et helseperspektiv. Gode muligheter til å leve et aktivt og innholdsrikt liv, gir helsebringende effekter og kan redusere hjelpebehovet senere i livet. En skole som inkluderer alle, uansett nivå, er viktig for å motvirke frafallsproblematikken i skolen. Det har igjen betydning for om vi klarer å bekjempe fattigdom.

Flere områder innenfor helse og velferd har de senere årene blitt utsatt for nedskjæringer. Både gjennom direkte kutt, og gjennom flate kutt som har rammet hardt et område som helse og velferd. Det gjør inntrykk, ordfører, når en ansatt selv sier at ”vi må lukke øynene og håpe at det går bra”. Det gjør også inntrykk å lese historiene til de som ikke har fått medisin til riktig tid, eller de som har ventet forgjeves på hjelp som var avtalt.

For Fremskrittspartiet er det viktig å lytte til slike bekymringer og historier, fordi det er ansatte og brukere som best kjenner hvor skoen trykker. Derfor styrker vi hjemmetjenestene og nattbemanning i sykehjem i vårt budsjett. Vi gjør også et stort løft på antall sykehjemsplasser, når vi legger inn midler til kjøp av 35 plasser hos private aktører.

I år som i fjor, så har budsjettforslaget fra rådmannen skapt stor bekymring blant brukere og pårørende, når det gjelder tilbudet til utviklingshemmede. Man er redd for ei utvikling i retning av store bofellesskap. Man er redd for ei utvikling, der skillet mellom arbeid og fritid viskes ut. Og i noen tilfeller er man redd for at brukerne av dagtilbud ikke lenger kan føle stoltheten av å si at ”jeg jobber i Trondheim kommune”.

Det styrker ikke kommunens troverdighet overfor denne gruppa, når det hentes ut midler gjennom å bygge større bofellesskap, når man kutter i BPA, og kutter i omsorgslønn. FrP bevilger midler til både BPA og omsorgslønn i vårt budsjett, men registrerer at omsorg mellom mennesker, eller tiltak som kan dempe bekymringa hos fortvilte brukere og pårørende, ikke har fått sin plass i det rødgrønne budsjettet. Vi ser en styrke og en egenverdi i at mennesker ønsker å ta styringa over sitt eget liv, at mennesker tar ansvar for sin egen hverdag, og at pårørende gjør en innsats for sine nærmeste.

FrPs budsjett gir ikke rom for alt, men det gir rom for trygghet, stabilitet og gode helse- og velferdstjenester for innbyggerne i Trondheim.

Dette glemte de å skrive...

2010-12-03T15:00:00.008+01:00

Denne høsten har vært preget av både sykehjemskø og stoppeklokkeomsorg. I Trondheim vedtar vi budsjettet for 2011 i neste uke. Det gjenstår å se om diskusjonen rundt verdighet i eldreomsorgen, har fått innpass i det rød-grønne budsjettet.

Som innstikk i dagens utgave av Adresseavisen, fant vi et 12 siders annonsebilag fra Trondheim kommune. Under tittelen Fremtidens eldreomsorg. At artiklene om velferdsteknologi for fremtiden og nyteknologiske Kattem viser at nye hjelpemidler kan styrke eldreomsorgen, er vel hevet over en hver tvil. I denne sammenhengen er det også befriende deilig å lese at fagkoordinator Hildegunn Sletvold ved Kattem helse- og velferdssenter, er spesielt tydelig på at slike hjelpemidler må være i tillegg til, og ikke i stedet for, bemanning.

Jeg tillater meg imidlertid å være litt opptatt også av det som ikke har fått plass på disse 12 sidene. I et brev til Helsetilsynet av 2.november i år, redegjør kommunaldirektør Helge Garåsen, for hvor mange som venter på sykehjemsplass. Tallene som ble oppdatert 1.november, viser at 10 hjemmeboende ventet på langtidsopphold. 5 personer inneliggende på St.Olavs hospital hadde behov for sykehjemsplass, og 43 personer på korttidsopphold ventet på en ledig langtidsplass. Når undertegnede legger sammen disse tallene, kommer jeg frem til at i alt 58 personer ventet på en langtidsplass på sykehjem i Trondheim kommune, pr. 1.november i år. Dette harmonerer dårlig med den påståtte satsingen på eldreomsorg.

Annonsebilaget sier heller ikke noe om de brukerne som opplever at avtalt hjelp ikke kommer til riktig tid, eller om økte egenandeler på blant annet praktisk bistand i hjemmet. Leserne finner ingen vurdering av kommunens nattbemanning i sykehjem, som er av en slik art at avdelinger kan bli stående ubemannet dersom det skulle oppstå en situasjon på en annen avdeling. Heldigvis har vi ansatte der ute i systemet, som tør å si at "vi må lukke øynene å håpe at det går bra". Det kan forhåpentligvis medføre at politikerne får opp øynene, der de ansatte føler seg tvunget til å lukke dem.

"Eldreomsorgen har fått et løft", sa ordfører Rita Ottervik ved åpningen av Kattem helse- og velferdssenter. Og Kattem er i sannhet et flott bygg å se på. Men jeg har aldri fått inntrykk av at bygningsmassen er det som har vært mest gjenstand for kritiske spørsmål i eldreomsorgen i Trondheim. Beboerne som tidligere bodde på Persaunet har fått nye omgivelser på Kattem. Men de har fortsatt 1 ansatt på hver avdeling på natt. 1 ansatt på 24 brukere.

Ingen Lotte-modell i Trondheim

2010-11-10T12:09:00.002+01:00

I Oslo kommune har man i flere år prøvd ut Lotte-modellen ved utvalgte sykehjem, etter at man startet opp med Fagerborghjemmet for drøyt to år siden. Allerede etter ett års drift, hadde man lykkes godt med å gjøre endringer i driften. Undersøkelser viste at beboere og pårørende var de som var mest fornøyd med endringene, men også blant de ansatte var tilfredsheten totalt sett bedre etter at man fikk innført Lotte-modellen.

I siste bystyremøte fremmet Fremskrittspartiet et forslag om å prøve ut Lotte-modellen også i Trondheim, men fikk ingen tilslutning fra flertallet.

Lotte-modellen kan tilføre nye tenkemåter og tilnærminger i tjenestetilbudet, men dette ønsker altså ikke Arbeiderpartiet. I Oslo har de blant annet prøvd ut omlegging av turnuser, slik at de ansatte blir mer tilgjengelige for beboerne. De har lagt vekt på mer aktivitet for brukerne, og større valgfrihet i forhold til når man ønsker å stå opp og når man ønsker å gå til sengs. Det har vært et mål ved utprøving av Lotte-modellen ved sykehjemmene i Oslo, at livet på institusjon skal bli mest mulig i tråd med det livet man levde før man fikk behov for sykehjemsplass. Hvorfor ønsker ikke Arbeiderpartiet og det styrende flertallet å prøve ut dette i Trondheim? Fremskrittspartiet er av den oppfatning, at en god og verdig eldreomsorg også handler om å gi et tilbud som er tilpasset ulike mennesker. Mangfold og annerledes-tenking er viktig også i eldreomsorgen, fordi de eldre og pleietrengende i Trondheim selv er mangfoldig og ulik.

Som de fleste er kjent med, så stammer Lotte-modellen fra et sykehjem i Danmark. Der har de følgende filosofi: Respekt for beboernes individuelle vaner, ønsker og behov er utgangspunktet for all pleie og omsorg på LOTTE. En tilgang til omsorg og pleie, som krever at vi har en inngående kjennskap til den enkelte beboers vaner og tidligere livsstil. Det handler om å skape stjernestunder.

Vil prøve ut Lotte-modellen i Trondheim

2010-09-22T13:37:00.005+02:00

Torsdag 23.september 2010 skal bystyret i Trondheim ta stilling til FrPs forslag om en utprøving av Lotte-modellen på sykehjem i Trondheim. Vi tror at Lotte-modellen kan være et positivt bidrag til eldreomsorgen i Trondheim, ved at man forsøker å viske ut institusjonspreget, og samtidig legger til rette for at beboere ved sykehjem skal få bestemme mest mulig selv.

Noen av de tiltakene man har forsøkt i Oslo, er omlegging av turnuser, slik at ansatte er mer tilgjengelige for beboerne, flere aktiviteter, valgfrihet i forhold til når man vil stå opp og legge seg, og større muligheter til å leve mer i tråd med det livet man levde før man flyttet til en institusjon. I Oslo har man klart å skape en entusiasme rundt Lotte-modellen, og nå prøves den ut også i Fredrikstad.

Debatten som gikk i sommer omkring eldreomsorgen i Trondheim, viser at man ikke klarer å dekke behovet til alle som trenger pleie og omsorg. Da kan det være viktig og nødvendig med et større mangfold og ”annerledes-tenkning” innenfor omsorgssektoren, noe Lotte-modellen kan bidra til.

Under behandling av saken, vil undertegnede fremme følgende forslag til vedtak:
Bystyret ber rådmannen innhente opplysninger og erfaringer fra Oslo kommune, med sikte på å prøve ut Lotte-modellen ved et eller flere sykehjem i Trondheim kommune.

Bystyret ber Rådmannen jobbe for at en utprøving av Lotte-modellen ved et eller flere sykehjem, kan tas inn i budsjettet for 2012.

BPA-høring til ettertanke

2010-08-18T21:22:00.009+02:00

Onsdagens høring i BPA-saken i Trondheim, gir rom for spørsmål, refleksjoner og ettertanke. Helse- og velferdskomiteens medlemmer, administrasjonen i kommunen og andre interesserte tilhørere, fikk høre mange historier, bekymringer, tanker og forventninger fra brukere og pårørende.

Dette blir ingen enkel sak og behandle, fordi den favner om en svært sammensatt gruppe mennesker, som alle har et hjelpebehov i en eller annen form. Under behandlinga av denne saken, kan en aldri tillate seg å glemme at vi har å gjøre med mennesker som i større eller mindre grad har behov for assistanse. Assistanse som er helt nødvendig for at disse menneskene skal kunne leve et inkluderende og verdig liv, med alle de muligheter som vi andre tar for gitt.

Fremskrittspartiets fraksjon i helse- og velferdskomiteen kommer til å jobbe grundig med denne saken, og vil ta med seg alle de innspill som er kommet underveis. Det er også mulig å sende tanker, ideer, forslag, kommentarer eller hva det måtte være, til undertegnede på mail: elin-marie.andreassen@trondheim.kommune.no">elin-marie.andreassen@trondheim.kommune.no

Saken skal behandles av helse- og velferdskomiteen onsdag 8.september, og ventes til bystyret i slutten av september.

Rett og urett

2010-04-29T22:11:00.012+02:00

Siv Jensens tale til landsmøtet i Fremskrittspartiet sist helg, har avstedkommet en til dels opphetet debatt i de rød-grønnes høyborg, i Trondheim. Flere hadde åpenbart reagert sterkt på at partilederen i FrP, hadde tatt opp enkeltmenneskers opplevelser i sin landsmøtetale.

Mest oppmerksomhet høstet nok likevel historien til Grethe fra Trondheim. Grethe fortalte om sykehjemsbeboere som fikk ernæringstilskudd, fordi de ansatte ikke hadde tid til å mate dem. En rystende historie, som ikke burde finne sted i et velferdssamfunn likt det vi lever i.

I etterkant av Siv Jensens tale, kom reaksjonene fra Trondheim. Ordfører Rita Ottervik uttalte til NRK Trøndelag, at: "Hun (Siv Jensen, red. anm.) farer med ren løgn. Vi gir ikke ernæringstilskudd til våre eldre."

En ganske påfallende uttalelse, all den tid det foreligger en rapport fra Helsetilsynet, som sier: "For noen ble mangelfull ernæring dekket opp med kosttilskudd for å sikre at de får i seg tilstrekkelig næring. Travelhet og uro i forbindelse med måltidene i 1.etg., førte til at ikke alle fikk ivaretatt sine behov for ernæring".

Og det blir i grunnen ikke mindre påfallende om man ser debatten fra NRK Midtnytt i sakens anledning, hvor Arbeiderpartiets Geir Waage svarer på spørsmålene om ernæringstilskudd, med å fortelle hvor mange sykehjemsplasser som er bygget i Trondheim de senere årene. Sykehjemsplasser som knapt noe parti har stemt imot.

Seigpining av Vistamar

2010-04-16T10:10:00.001+02:00

Høsten 2009 åpnet Trondheim Kommune driften av et nytt helsetilbud i Spania (Vistamar), i samarbeid med Peder Morset Eiendom AS. I følge avtalen Trondheim Kommune har inngått med PME, skal bygget benyttes til brukere som kan dra fordeler av korttids døgnrehabiliteringsopphold ved senteret. Det rødgrønne politiske flertallet i Trondheim har imidlertid utvist en svært lunken holdning til Vistamar, og har ved en hver anledning forsøkt å stikke kjepper i hjulene for drift ved senteret.

Fremskrittspartiet er slett ikke overrasket over at Arbeiderpartiet og resten av de rødgrønne partiene nok en gang forsøker å avvikle driften ved Vistamar, gjennom forslaget som ble fremmet og fikk flertall i Formannskapet 7.april. Vi synes likevel det er svært trist at ikke det politiske flertallet tar innover seg at mange brukere av kommunens tjenester kan dra store helsemessige gevinster av opphold i varmere strøk, slik også Rådmannen argumenterer for i saksfremlegget. Der fremheves det blant annet at tidligere undersøkelser viser til at mange mennesker med tilstander som for eksempel KOLS, revmatisme, polio, MS og annet, opplever god effekt av opphold i varmere strøk med høy luftfuktighet. Det vises også til at personer med pleie- og omsorgsbehov som har benyttet seg av tilbudet ved Vistamar, har kommet med gode tilbakemeldinger i etterkant.

Arbeiderpartiet forsøker å vri seg unna drift ved Vistamar, til tross for at mange kan ha gode helsebringende effekter av et opphold i Spania, og argumenterer med at de heller vil bruke pengene på heldøgns omsorg i Trondheim. I den forbindelse vil undertegnede gjerne få minne om, at det kun er flertallets manglende prioriteringer som står i veien for at Arbeiderpartiet og resten av de rødgrønne partiene kan drive en god og verdig omsorg for innbyggerne i denne byen, både i Trondheim og gjennom opphold ved Vistamar.

Uriktig av Trønsdal om FrP

2010-02-27T14:02:00.001+01:00

Arbeiderpartiets Sissel Trønsdal kommer med uriktige påstander om FrP i sitt svarinnlegg til undertegnede i Adresseavisen, 16.februar. Trønsdal påstår at FrP bruker penger ukritisk. For det første er dette selvsagt ikke riktig, ettersom FrP hadde flere kuttforslag i budsjettet, for å frigjøre midler til å styrke eldreomsorgen i Trondheim. Når vi kutter noen steder i budsjettet, så er det altså fordi vi ønsker å prioritere nettopp varme hender i eldreomsorgen. Og for det andre, så burde særlig Arbeiderpartiet være særdeles forsiktig med å beskylde andre for ukritisk pengebruk. Kommunens økonomiske situasjon tatt i betraktning.

Jeg vil gjerne komme med en utfordring til Arbeiderpartiet og Sissel Trønsdal. Hvorfor er det så fryktelig galt, at noen klarer å skape et overskudd av driften sin? Er Arbeiderpartiet redd for at private aktører skal få mer omsorg ut av hver krone, enn det de selv klarer? Hvorfor er private hender varme nok når kommunen trenger vikarer, men ikke når private ønsker å drive sykehjem? Og hvorfor, Arbeiderpartiet; hvorfor måtte pårørende til brukere i Trondheim avstå fra å reise på ferie i fjor sommer, på grunn av at kommunen hadde for få avlastningsplasser, samtidig som private drivere stilte 4 avlastningsplasser til gratis disposisjon for kommunen, uten at disse ble benyttet?

Arbeiderpartiet kutter i omsorg

2010-02-08T09:55:00.001+01:00

Sissel Trønsdal fra Arbeiderpartiet skriver i Adresseavisen onsdag 3.februar, at eldreomsorg har vært et viktig satsningsområde for det styrende flertallet i Trondheim. Trønsdal forteller blant annet om flere nye sykehjemsplasser, men unnlater å fortelle at mange av disse plassene er å regne som erstatning for gamle og utdaterte plasser. Altså ikke reelle nye sykehjemsplasser. Et eksempel på dette, er for eksempel nye Kattem helse- og velferdssenter, hvor Persaunet Sykehjem etter hvert skal flytte inn. Ingen nye plasser her, med andre ord. Fremskrittspartiet foreslo ved budsjettbehandlingen for 2009 å realisere nye Persaunet Sykehjem, men dette var ikke Arbeiderpartiet og resten av det sosialistiske flertallet enig i.

Sissel Trønsdal skriver heller ingenting om at Arbeiderpartiet, sammen med de andre flertallspartiene i Trondheim, har kuttet betydelig innen helse og velferd ved de siste budsjettbehandlingene. Arbeiderpartiet har avviklet arbeidet med sykehjemsplasser i Spania, som mange kunne ha helsebringende effekter av, de har kuttet i innleie av aktivitører ved sykefravær og toppet det hele med generelle flate kutt på i kommunens tjenestetilbud. Helse- og velferdsområdet vil alltid måtte ta en stor del av flate kutt, på grunn av områdets størrelse. Fremskrittspartiet mener dette er en usosial politikk, og har foreslått å styrke både bemanning i sykehjem og i hjemmetjenesten.

Jeg synes for øvrig det er svært trist at Sissel Trønsdal stenger døra for private aktører innenfor sykehjemsdrift og andre områder. Erfaringene fra den tiden vi hadde to privatdrevne sykehjem i Trondheim, var fornøyde brukere, fornøyde pårørende og god kvalitet på tjenestene. For Fremskrittspartiet er kvalitet og brukertilfredshet svært viktig innenfor eldreomsorgen, uavhengig av om det er private aktører eller kommunen som står for driften.

Dramatisk for idretten i Trondheim

2010-01-26T11:23:00.005+01:00

I bystyrets budsjettmøte i desember 2009, vedtok de rødgrønne partiene å gjeninnføre hall- og baneleie for utøvere over 19 år. Det ble i tillegg vedtatt å kutte i støtte til bruk av private haller. Nå i tiden etter vedtaket, har det fremstått som mer og mer tydelig at vedtaket vil få dramatiske konsekvenser for idretten i Trondheim.

Håndballregionen har regnet ut at for lag som har utøvere i 2.divisjon, vil kostnaden med de rødgrønnes vedtak bli på rundt 47 000 kroner. For lag i 3.divisjon er det snakk om kostnader på rundt 30 000. Dette må nødvendigvis betales av noen, og det vil være ganske naivt å tro noe annet enn at alle nivåer i et berørt idrettslag vil måtte bære kostnaden. Det betyr dyrere idretts- og fritidsaktiviteter også for de aller minste barna.

Barn, unge og voksnes deltakelse i idrett er svært viktig for både inkludering og mestring. I tillegg vil fysisk aktivitet ha en helsebringende effekt over tid, noe som i andre omgang kan ha svært positiv innvirkning på kommunens sosiale budsjetter og utgifter innen helse- og velferdsområdet.

Kutt i gratis hall- og baneleie virker svært ufornuftig og kortsiktig på flere måter, fordi de rammer barn og unge i form av større utgifter til idrettsaktivitet, samtidig som det kan ramme kommunen i form av økte sosiale utgifter ved at færre holder seg i form gjennom fysisk aktivitet.

Feil fokus

2010-01-21T09:44:00.006+01:00

I dagens Adresseavisen kan vi på debattsidene lese innlegget "Eldre og skole er viktigere enn skattekutt". Det kunne sikkert vært en fiffig overskrift, dersom premissene bak hadde vært riktige. Fremskrittspartiet har gjennom flere år fremmet budsjettforslag i bystyret, som evner å redusere eiendomsskatten. Samtidig har våre budsjettforslag gang på gang levert bedre enn Arbeiderpartiets, når det gjelder eldreomsorg og skole.

I innlegget skriver representantene fra Arbeiderpartiet, at siden de overtok i 2003 har Trondheim gått i en annen retning enn tidligere. Jeg skal gi dem rett i den påstanden. For etter at de overtok i 2003, har Trondheim Kommune holdt en stø kurs mot økonomisk ruin. Det retningsvalget synes noe forunderlig, men er like fullt reelt. Samtidig har regningen for dårlig økonomistyring blitt sendt til byens eldre og hjelpetrengende, gjennom økte egenandeler for mat og praktisk bistand i hjemmet, regningen er sendt til de som har fått livsnødvendig hjelp ved Fossen Rusomsorg i Meråker, og regningen er blitt sendt til mennesker som ble fratatt sine tilbud om aktivitet og mestring i hverdagen.

Hele innlegget i dagens Adresseavisen, fremstår som et dårlig forsøk på å skjule sin panikk og angst over at det rød-grønne samarbeidet i Trondheim skranter. Og det som skjules aller dårligst, er at Arbeiderpartiet er mer opptatt av å holde Fremskrittspartiet og Høyre unna ordførerstolen, enn å levere gode politiske resultater til det beste for Trondheim Kommunes befolkning.

Ja, jeg synes det blir veldig spesielt...

2010-01-11T09:11:00.002+01:00

Undertegnede er blant de som har lest, og latt seg underholde av, kriminalfortellingen Ondt blod på Rådhuset. Nå tar jeg meg i å glede meg til kapittel 5. Skjønt, slikt burde man kanskje ikke fortelle høyt i disse dager. I helgen har jeg grunnet på om det kunne falle meg inn å kalle Tore O. Sandvik eller Tone-Sofie Aglen for useriøse, på grunnlag av deres humoristiske innslag på bloggene sine. Men nei, det kunne ikke det.

Jeg leser noen blogger fra tid til annen, og omtrent gjennomgående finner man innslag av ironi, sarkasme eller rett og slett humor. Selv om temaet i bloggen er aldri så alvorlig. Antagelig får man flere lesere til bloggen sin, dersom lesernes underholdes. Og det er vel litt av poenget?

I mangel på penger, skal de svakeste svi...

2010-01-06T10:10:00.000+01:00

I fjor høst ble stortingsvalget avgjort til rødgrønn fordel, etter en lang og intens valgkamp fra begge sider i det politiske landskapet. Eldreomsorg, solidaritet og velferd for de som trenger det, var som vanlige hete tema for de fleste. Også for Arbeiderpartiet og deres rødgrønne samarbeidspartnere.

I Trondheim ble valgkampens lovnader fulgt opp med det ene budsjettkuttet etter det andre, nettopp innenfor helse- og velferdsområdet. Dagtilbud for yrkeshemmede ble hardt rammet allerede i fjor, og må fortsette å leve under trange kår. Institusjonalisering av botilbud for utviklingshemmede skal bli en annen måte å spare penger på, i tillegg til at man fortsatt går inn for egenandel for brannvarsling via trygghetsalarmen. Fremskrittspartiets forslag om å prioritere høyere bemanning i hjemmetjenesten fikk ingen tilslutning, selv om brukerundersøkelser viser at det brukerne er misfornøyd med, er for mange ulike pleiere å forholde seg til, samt at pleierne ikke dukker opp som avtalt. Når Arbeiderpartiet og de øvrige flertallspartiene ikke tar dette innover seg, så kan man ikke tolke det på noen annen måte enn at de er tilfredse med situasjonen slik den er.

Det kunne kanskje være på sin plass å sende ut en nyttårshilsen til Trondheims befolkning, i anledning det nye året, og budsjettet for 2010. Der kunne man jo skrive: I mangel på penger, skal de svakeste svi. Med hilsen, Det Norske Arbeiderparti.

Godt nytt år!

Et paradis for svindlere

2009-07-29T09:18:00.004+02:00

Det sier Trygve Bragstad i Næringsforeningen i Trondheim. Han mener tigging må forbys.
De senere årene er tidvis aggresiv tigging blitt en del av hverdagen i Trondheims gater, uten at man klarer å få bukt med problemet. Senest ble besøkende under Olavsfestdagene utsatt for tigging, trusler og ran.

Fremskrittspartiet har flere ganger tatt til orde for å forby tiggingen, uten at flertallspartiene i Trondheim har støttet et slikt forslag. I tillegg stikker justisminister Knut Storberget kjepper i hjulene for blant annet Trondheim, når han sier blankt nei til at storbyene kan få fastsette sine egne forbud mot tigging gjennom politivedtektene.

Bragstad sier i dagens Adresseavisen at han frykter det er vinningsforbryterne som nå intar byen, etter at tiggerne har vært her en god stund. Dette er i såfall en lite ønsket utvikling, men viser samtidig at vi har tatt for lett på problemet med tigging så langt.

Småpanikk i Venstre

2009-05-10T18:48:00.002+02:00

Høyres landsmøte var knapt nok over, før en småpanisk Lars Sponheim uttrykker sin dype skuffelse over det han mener er Høyres flørting med FrP. Men Sponheim kan nok foreløbig ta det alldeles med ro, for Høyres forsøk på å holde døren åpning i begge retninger er vel ikke mer en nettopp det; et forsøk.

Sponheim er også overrasket over at Høyre "markedsfører" et samarbeid med Fremskrittspartiet, men om Erna Solbergs ord på Høyres landsmøte kan tolkes som noen markedsføring av regjeringssamarbeid mellom Høyre og FrP er vel heller tvilsomt. I alle fall så lenge Høyre vil ha med småpartiene fra Bondevik II.

Det som imidlertid overrasker meg mest, er at Sponheim er uenig i at FrP er et borgerlig parti. Det er vel kanskje slike holdninger som gjør at Venstre er akkurat så store som de er.

Arbeiderpartiet i begge ender

2009-04-06T20:09:00.001+02:00

I forbindelse med den økonomiske krisen i Trondheim Kommune, har representanter fra flertallspartiene ved flere anledninger forsøkt å skyve ansvaret for kommunens skakkjørte økonomi over på finanskrisa og de borgerlige partiene. Det er kanskje på tide at Arbeiderpartiet og deres samarbeidspartnere får hodet opp av sanden, og erkjenner hva som er realitetene i kommunens økonomiske situasjon.

Da rådmannen redegjorde for saken om revidert budsjett for 2009 og plan for inndekning av underskudd for 2008, ble det i klare ordelag slått fast at det som først og fremst er årsaken til at Trondheim Kommune har havnet i et økonomisk uføre, er et overforbruk fra kommunens side, og sviktende inntekter fra staten. Man trenger ikke være veldig bevandret i det politiske landskapet for å ha oversikt over hvem som sitter på pengesekkene i stat og kommune. Og det er vel ingen som har problemer med å forstå at det er en viss utfordring for Arbeiderpartiet i Trondheim å skyve ansvaret for kommunens økonomi over på Jens Stoltenberg og hans regjeringskolleger i Oslo, men når man ser hvilke tiltak rådmannen i Trondheim foreslår for å få rettet opp økonomien, så er Arbeiderpartiet på god vei mot et forklaringsproblem så lenge man sitter stille og ser på statlig underfinansiering av blant annet barnehagereformen.

Mens Arbeiderpartiet ved tidligere budsjettrevideringer og budsjettvedtak har økt egenandelene for syke og eldre, og skjøvet regninga for sitt eget overforbruk over på de som sitter nederst ved bordet, så sitter altså det samme Arbeiderpartiet rundt resten av bordet. På alle kanter.

En viktig debatt

2009-02-23T16:32:00.002+01:00

På en prisverdig måte, har Siv Jensen de siste dagene gått hardt ut mot de forholdene som råder i bydelen Rosengård i Malmø. Jensens frimodige ytringer har selvsagt ikke gått upåaktet hen blant politiske motstandere, og selv naturlige samarbeidspartnere går langt i å kalle Fremskrittspartiet uspiselige.

Mest frampå har kanskje Per Kristian Foss vært, med sine karakteristikker som langt på vei sammenligner Jensen med Hitler. Det er selvfølgelig en total avsporing fra den tidligere finansministeren. Igjen. Det er tydelig at Foss har åpenbare markeringsbehov, i etterkant av at Erna Solberg så tydelig slo fast at det er hun som er sjefen.

Også Høybråten i KrF har vært ute i media og tatt avstand fra Siv Jensen i denne saken. Og Venstres nestleder krever at Høyre nå tar et valg om hvem de vil samarbeide med, om man skulle komme i en flertallsposisjon på borgerlig side etter valget.

Uavhengig av alle saklige og usaklige karakteristikker i denne saken, så er dette en viktig debatt. En debatt som de styrende myndigheter burde fremelske, fremfor å stanse. Det er ikke slik at de problemene som Jensen advarer mot, vil forsvinne av seg selv dersom vi ikke snakker om dem.

Det krever et visst mot og en brennende vilje om man skal ta de kampene som Siv Jensen tar i disse dager. Hvor er motet og viljen hos de andre politikerne?

Om kultur og bekledning

2009-02-12T12:08:00.003+01:00

En overrasket justisminister måtte denne uke konstantere at hijab-motstanden var større enn han på forhånd hadde forutsett. Paradoksalt nok var antagelig landets justisminister en av de få som ikke så at motstanden ville komme...

Etter at Storberget stolt proklamerte at det nærmest var bestemt at hijab skulle tillates som en del av politiuniformen, har ikke reaksjonene latt vente på seg. Det toppet seg med at sentrale personer i tilknytning til regjeringsapparatet, gikk sterkt ut mot hijab i politiet. Saken kuliminerte foreløbig i at Storberget nærmest gjorde full retrett, og lovte at man skulle ha en åpen runde med høringer og flere tankeprosesser.

Etter mitt skjønn kan det ikke være mye å tenke på. Politiuniformen er ensartet, og bør for all fremtid være det. Enhver tilknytning til organisasjoner, religioner, kultur eller hva det måtte være, er ikke noe som skal komme til uttrykk gjennom ymse variasjoner av en politiuniform. Om man tillater bruk av hijab i politiet, så åpner man samtidig opp en rekke problemstillinger rundt bekledningen. Dersom man flytter en grense nå, så er man nødt til å trekke opp en ny. Og hvor skal denne gå? I andre hiijab-debatter har man gjerne ulikt fokus i forhold til om hijab'en er knyttet til religion eller til kultur. Da blir det i alle fall vanskelig å trekke grensen mellom disse to. Og har man først godtatt kulturelle innslag i politiuniformen, så har man åpenbart laget noen utfordringer for seg selv.

Når det gjelder selve saksbehandlingen, så begynte hele hijab-prosessen å minne om den behandlinga blasfemisaken var i ferd med å få, inntil Jagland satte foten ned og forhindret en demokratisk katastrofe. Til Storbergets store hell, blinket varsellampene både utenfor og langt inn i regjeringskontorene før saken kom for langt denne gangen.

Hva er en bomring?

2009-02-04T09:23:00.004+01:00

I dagens Adresseavisen stilles dette spørsmålet på debattsiden, i et innlegg signert av Hans Jørgen Helgesen. Og spørsmålet kunne ikke vært mer betimelig. Helt siden Arbeiderpartiet i Trondheim bestemte seg for å kaste alle lovnader på båten, har de forsøkt å overbevise byens innbyggere om at bompunkter med rushtidseffekt er noe ganske annet enn bomring og rushtidsavgift. Den forklaringen kjøper vi simpelthen ikke.

Bygging av veier er og forblir et statlig ansvar, det burde Arbeiderpartiet tenke litt på. Og alle statlige ansvarsoppgaver trenger en handlekraftig regjering. Det er kanskje derfor det er så lett å ty til bomring og rushtidsavgift i Trondheim; fordi regjeringen har nok å stri med, om den ikke også skulle bli presset fra utstillingsvinduet i Trondheim. Et utstillingsvindu som i alle fall har klart å vise for innbyggerne i byen, at man må ta Arbeiderpartiets løfter med en klype salt.

Arbeiderpartiet kunne vært redelige i denne saken. De kunne fortalt at de hadde ombestemt seg, og de kunne bedt velgerne om unnskyldning. Det har de ikke gjort. Arbeiderpartiets håndtering av saken virket kanskje finurlig internt, men for oss utenforstående virker det mest som en lek med ord.

Helgesen avslutter sitt innlegg med å si at krumspringene fra Rita ikke er egnet til annet enn å latterliggjøre hele Arbeiderpartiet. Jeg er tilbøyelig til å være enig i akkurat det.