Nå krangles det i skiverden igjen. Og denne gangen med det norske skiforbundet og Petter Northug på samme lag. Det er i seg selv så oppsiktsvekkende, at jeg holder en knapp på alliansen Norge/Northug i denne saken.
Idrettshistoriker Tom Schanke mener at "Uten langrenn vil Petter Northug bare være en ung og storkjeftet trønder fra Mosvik". Veldig relevant, ettersom det er langrenn han driver med... Og hva er egentlig galt med en ung og storkjefta trønder? Schanke er i ferd med å utløse trøndervreden.
Schanke trekker linja til Tiger Woods. Han som lå som nummer 1 på verdensrankingen i golf i 264 uker i strekk. Han som har vunnet 14 majorturneringer. En stjerne. En hederlig sammenligning, ville jeg tro.
Og jeg tillater meg, før noen andre gjør det, å trekke linja til Zlatan Ibrahimovic. Han som, etter å ha fintet en motspiller, sa at "Først gikk jeg til venstre, det gjorde han også. Deretter gikk jeg til høyre, det gjorde han også. Siden gikk jeg til venstre og han gikk og kjøpte pølse". Enda en stjerne.
mandag 20. desember 2010
tirsdag 14. desember 2010
Passivt om narkotikaproblematikk
Formannskapet behandlet tirsdag 14.desember høringsuttalelse til Stoltenbergutvalgets rapport om narkotika. I den forbindelse fremmet Fremskrittspartiet flere forslag, blant annet om støtte til et helhetlig finansieringssystem og oppfølging av LAR-systemet.
Dersom alle skal sikres et godt og likeverdig tilbud, uavhengig av hvor du lever og bor, så må det sikres et helhetlig finansieringssystem i rusomsorgen, som gjør at pengene følger den enkelte pasient til de steder hvor behandling og ettervern forekommer. En verdig rusomsorg må sikre oppfølging av enkeltindividet, uansett hvilken kommune man bor i. Den konkrete utføreren kan selvsagt være både kommunal og privat, men økonomien i rusbehandlingen må sikres gjennom et statlig finansieringssystem.
FrP tok i formannskapet også til ordet for at LAR må gjøres lettere tilgjengelig for de som oppfyller kravene, og at det må være den enkeltes egen rushistorie som er avgjørende for om man kommer inn i LAR-systemet. Det betyr ikke, som andre partier hevdet i formannskapet, at man skal ha en lettvint omgang med hvordan man forholder seg til LAR. Det betyr derimot at vi må sikre LAR-pasientenes muligheter til å leve et verdig liv, uten at de skal møte unødvendige hindringer i forbindelse med henting/utlevering av medisin. Det innebærer samtidig at man må vurdere hvert enkelt tilfelle, og hver enkelt bruker, når man fatter vedtak om LAR-behandling.
Vi ønsket i tillegg en formulering fra formannskapet om at LAR ikke må ha for strenge og rigide krav i forhold til sidemisbruk, i de tilfeller hvor dette står til hinder for effektiv og nødvendig smertelindring og medisinering. Senterpartiet støttet FrP i denne saken, mens de øvrige partiene stemte i mot. Da kan det være greit å vise til hva Pasient- og brukerombudene i Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal skriver om saken, i en kronikk i Adresseavisen 5.november i år: Fastleger ønsker å hjelpe sine pasienter med smertebehandling når det er nødvendig, eller med medisin mot psykiske plager i en kortere periode, men de føler seg bundet på hender og føtter fordi LAR-Midt truer med å melde dem til Helsetilsynet hvis de skriver ut medikamenter. Det betyr at LAR-pasienter ikke får nødvendig behandling for lidelser som befolkningen for øvrig får god medikamentell behandling for.
Synes Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Høyre, KrF og Rødt at dette er ok?
Og er Høyre uenige med sin egen stortingsrepresentant Bent Høie, som sier at tilbudet om LAR må være mer fleksibelt og forhindre at pasienter skrives ut på grunn av problemer med å følge opp vilkårene for behandlingen (Høyres nettsider, 14.06.2010)?
Dersom alle skal sikres et godt og likeverdig tilbud, uavhengig av hvor du lever og bor, så må det sikres et helhetlig finansieringssystem i rusomsorgen, som gjør at pengene følger den enkelte pasient til de steder hvor behandling og ettervern forekommer. En verdig rusomsorg må sikre oppfølging av enkeltindividet, uansett hvilken kommune man bor i. Den konkrete utføreren kan selvsagt være både kommunal og privat, men økonomien i rusbehandlingen må sikres gjennom et statlig finansieringssystem.
FrP tok i formannskapet også til ordet for at LAR må gjøres lettere tilgjengelig for de som oppfyller kravene, og at det må være den enkeltes egen rushistorie som er avgjørende for om man kommer inn i LAR-systemet. Det betyr ikke, som andre partier hevdet i formannskapet, at man skal ha en lettvint omgang med hvordan man forholder seg til LAR. Det betyr derimot at vi må sikre LAR-pasientenes muligheter til å leve et verdig liv, uten at de skal møte unødvendige hindringer i forbindelse med henting/utlevering av medisin. Det innebærer samtidig at man må vurdere hvert enkelt tilfelle, og hver enkelt bruker, når man fatter vedtak om LAR-behandling.
Vi ønsket i tillegg en formulering fra formannskapet om at LAR ikke må ha for strenge og rigide krav i forhold til sidemisbruk, i de tilfeller hvor dette står til hinder for effektiv og nødvendig smertelindring og medisinering. Senterpartiet støttet FrP i denne saken, mens de øvrige partiene stemte i mot. Da kan det være greit å vise til hva Pasient- og brukerombudene i Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal skriver om saken, i en kronikk i Adresseavisen 5.november i år: Fastleger ønsker å hjelpe sine pasienter med smertebehandling når det er nødvendig, eller med medisin mot psykiske plager i en kortere periode, men de føler seg bundet på hender og føtter fordi LAR-Midt truer med å melde dem til Helsetilsynet hvis de skriver ut medikamenter. Det betyr at LAR-pasienter ikke får nødvendig behandling for lidelser som befolkningen for øvrig får god medikamentell behandling for.
Synes Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Høyre, KrF og Rødt at dette er ok?
Og er Høyre uenige med sin egen stortingsrepresentant Bent Høie, som sier at tilbudet om LAR må være mer fleksibelt og forhindre at pasienter skrives ut på grunn av problemer med å følge opp vilkårene for behandlingen (Høyres nettsider, 14.06.2010)?
Rom for trygghet og stabilitet
Torsdag 9.desember behandlet bystyret budsjett for Trondheim kommune 2011. FrP leverte nok en gang et alternativt budsjettforslag, som setter helse og velferd først. Her følger mitt innlegg under budsjettdebatten.
Takk ordfører
Fremskrittspartiet leverer nok en gang et budsjett som setter helse og velferd først, sammen med idrett og skole. Og det er sammenheng mellom disse områdene. Satsing på idrett er viktig forebygging i et helseperspektiv. Gode muligheter til å leve et aktivt og innholdsrikt liv, gir helsebringende effekter og kan redusere hjelpebehovet senere i livet. En skole som inkluderer alle, uansett nivå, er viktig for å motvirke frafallsproblematikken i skolen. Det har igjen betydning for om vi klarer å bekjempe fattigdom.
Flere områder innenfor helse og velferd har de senere årene blitt utsatt for nedskjæringer. Både gjennom direkte kutt, og gjennom flate kutt som har rammet hardt et område som helse og velferd. Det gjør inntrykk, ordfører, når en ansatt selv sier at ”vi må lukke øynene og håpe at det går bra”. Det gjør også inntrykk å lese historiene til de som ikke har fått medisin til riktig tid, eller de som har ventet forgjeves på hjelp som var avtalt.
For Fremskrittspartiet er det viktig å lytte til slike bekymringer og historier, fordi det er ansatte og brukere som best kjenner hvor skoen trykker. Derfor styrker vi hjemmetjenestene og nattbemanning i sykehjem i vårt budsjett. Vi gjør også et stort løft på antall sykehjemsplasser, når vi legger inn midler til kjøp av 35 plasser hos private aktører.
I år som i fjor, så har budsjettforslaget fra rådmannen skapt stor bekymring blant brukere og pårørende, når det gjelder tilbudet til utviklingshemmede. Man er redd for ei utvikling i retning av store bofellesskap. Man er redd for ei utvikling, der skillet mellom arbeid og fritid viskes ut. Og i noen tilfeller er man redd for at brukerne av dagtilbud ikke lenger kan føle stoltheten av å si at ”jeg jobber i Trondheim kommune”.
Det styrker ikke kommunens troverdighet overfor denne gruppa, når det hentes ut midler gjennom å bygge større bofellesskap, når man kutter i BPA, og kutter i omsorgslønn. FrP bevilger midler til både BPA og omsorgslønn i vårt budsjett, men registrerer at omsorg mellom mennesker, eller tiltak som kan dempe bekymringa hos fortvilte brukere og pårørende, ikke har fått sin plass i det rødgrønne budsjettet. Vi ser en styrke og en egenverdi i at mennesker ønsker å ta styringa over sitt eget liv, at mennesker tar ansvar for sin egen hverdag, og at pårørende gjør en innsats for sine nærmeste.
FrPs budsjett gir ikke rom for alt, men det gir rom for trygghet, stabilitet og gode helse- og velferdstjenester for innbyggerne i Trondheim.
Takk ordfører
Fremskrittspartiet leverer nok en gang et budsjett som setter helse og velferd først, sammen med idrett og skole. Og det er sammenheng mellom disse områdene. Satsing på idrett er viktig forebygging i et helseperspektiv. Gode muligheter til å leve et aktivt og innholdsrikt liv, gir helsebringende effekter og kan redusere hjelpebehovet senere i livet. En skole som inkluderer alle, uansett nivå, er viktig for å motvirke frafallsproblematikken i skolen. Det har igjen betydning for om vi klarer å bekjempe fattigdom.
Flere områder innenfor helse og velferd har de senere årene blitt utsatt for nedskjæringer. Både gjennom direkte kutt, og gjennom flate kutt som har rammet hardt et område som helse og velferd. Det gjør inntrykk, ordfører, når en ansatt selv sier at ”vi må lukke øynene og håpe at det går bra”. Det gjør også inntrykk å lese historiene til de som ikke har fått medisin til riktig tid, eller de som har ventet forgjeves på hjelp som var avtalt.
For Fremskrittspartiet er det viktig å lytte til slike bekymringer og historier, fordi det er ansatte og brukere som best kjenner hvor skoen trykker. Derfor styrker vi hjemmetjenestene og nattbemanning i sykehjem i vårt budsjett. Vi gjør også et stort løft på antall sykehjemsplasser, når vi legger inn midler til kjøp av 35 plasser hos private aktører.
I år som i fjor, så har budsjettforslaget fra rådmannen skapt stor bekymring blant brukere og pårørende, når det gjelder tilbudet til utviklingshemmede. Man er redd for ei utvikling i retning av store bofellesskap. Man er redd for ei utvikling, der skillet mellom arbeid og fritid viskes ut. Og i noen tilfeller er man redd for at brukerne av dagtilbud ikke lenger kan føle stoltheten av å si at ”jeg jobber i Trondheim kommune”.
Det styrker ikke kommunens troverdighet overfor denne gruppa, når det hentes ut midler gjennom å bygge større bofellesskap, når man kutter i BPA, og kutter i omsorgslønn. FrP bevilger midler til både BPA og omsorgslønn i vårt budsjett, men registrerer at omsorg mellom mennesker, eller tiltak som kan dempe bekymringa hos fortvilte brukere og pårørende, ikke har fått sin plass i det rødgrønne budsjettet. Vi ser en styrke og en egenverdi i at mennesker ønsker å ta styringa over sitt eget liv, at mennesker tar ansvar for sin egen hverdag, og at pårørende gjør en innsats for sine nærmeste.
FrPs budsjett gir ikke rom for alt, men det gir rom for trygghet, stabilitet og gode helse- og velferdstjenester for innbyggerne i Trondheim.
fredag 3. desember 2010
Dette glemte de å skrive...
Denne høsten har vært preget av både sykehjemskø og stoppeklokkeomsorg. I Trondheim vedtar vi budsjettet for 2011 i neste uke. Det gjenstår å se om diskusjonen rundt verdighet i eldreomsorgen, har fått innpass i det rød-grønne budsjettet.
Som innstikk i dagens utgave av Adresseavisen, fant vi et 12 siders annonsebilag fra Trondheim kommune. Under tittelen Fremtidens eldreomsorg. At artiklene om velferdsteknologi for fremtiden og nyteknologiske Kattem viser at nye hjelpemidler kan styrke eldreomsorgen, er vel hevet over en hver tvil. I denne sammenhengen er det også befriende deilig å lese at fagkoordinator Hildegunn Sletvold ved Kattem helse- og velferdssenter, er spesielt tydelig på at slike hjelpemidler må være i tillegg til, og ikke i stedet for, bemanning.
Jeg tillater meg imidlertid å være litt opptatt også av det som ikke har fått plass på disse 12 sidene. I et brev til Helsetilsynet av 2.november i år, redegjør kommunaldirektør Helge Garåsen, for hvor mange som venter på sykehjemsplass. Tallene som ble oppdatert 1.november, viser at 10 hjemmeboende ventet på langtidsopphold. 5 personer inneliggende på St.Olavs hospital hadde behov for sykehjemsplass, og 43 personer på korttidsopphold ventet på en ledig langtidsplass. Når undertegnede legger sammen disse tallene, kommer jeg frem til at i alt 58 personer ventet på en langtidsplass på sykehjem i Trondheim kommune, pr. 1.november i år. Dette harmonerer dårlig med den påståtte satsingen på eldreomsorg.
Annonsebilaget sier heller ikke noe om de brukerne som opplever at avtalt hjelp ikke kommer til riktig tid, eller om økte egenandeler på blant annet praktisk bistand i hjemmet. Leserne finner ingen vurdering av kommunens nattbemanning i sykehjem, som er av en slik art at avdelinger kan bli stående ubemannet dersom det skulle oppstå en situasjon på en annen avdeling. Heldigvis har vi ansatte der ute i systemet, som tør å si at "vi må lukke øynene å håpe at det går bra". Det kan forhåpentligvis medføre at politikerne får opp øynene, der de ansatte føler seg tvunget til å lukke dem.
"Eldreomsorgen har fått et løft", sa ordfører Rita Ottervik ved åpningen av Kattem helse- og velferdssenter. Og Kattem er i sannhet et flott bygg å se på. Men jeg har aldri fått inntrykk av at bygningsmassen er det som har vært mest gjenstand for kritiske spørsmål i eldreomsorgen i Trondheim. Beboerne som tidligere bodde på Persaunet har fått nye omgivelser på Kattem. Men de har fortsatt 1 ansatt på hver avdeling på natt. 1 ansatt på 24 brukere.
Som innstikk i dagens utgave av Adresseavisen, fant vi et 12 siders annonsebilag fra Trondheim kommune. Under tittelen Fremtidens eldreomsorg. At artiklene om velferdsteknologi for fremtiden og nyteknologiske Kattem viser at nye hjelpemidler kan styrke eldreomsorgen, er vel hevet over en hver tvil. I denne sammenhengen er det også befriende deilig å lese at fagkoordinator Hildegunn Sletvold ved Kattem helse- og velferdssenter, er spesielt tydelig på at slike hjelpemidler må være i tillegg til, og ikke i stedet for, bemanning.
Jeg tillater meg imidlertid å være litt opptatt også av det som ikke har fått plass på disse 12 sidene. I et brev til Helsetilsynet av 2.november i år, redegjør kommunaldirektør Helge Garåsen, for hvor mange som venter på sykehjemsplass. Tallene som ble oppdatert 1.november, viser at 10 hjemmeboende ventet på langtidsopphold. 5 personer inneliggende på St.Olavs hospital hadde behov for sykehjemsplass, og 43 personer på korttidsopphold ventet på en ledig langtidsplass. Når undertegnede legger sammen disse tallene, kommer jeg frem til at i alt 58 personer ventet på en langtidsplass på sykehjem i Trondheim kommune, pr. 1.november i år. Dette harmonerer dårlig med den påståtte satsingen på eldreomsorg.
Annonsebilaget sier heller ikke noe om de brukerne som opplever at avtalt hjelp ikke kommer til riktig tid, eller om økte egenandeler på blant annet praktisk bistand i hjemmet. Leserne finner ingen vurdering av kommunens nattbemanning i sykehjem, som er av en slik art at avdelinger kan bli stående ubemannet dersom det skulle oppstå en situasjon på en annen avdeling. Heldigvis har vi ansatte der ute i systemet, som tør å si at "vi må lukke øynene å håpe at det går bra". Det kan forhåpentligvis medføre at politikerne får opp øynene, der de ansatte føler seg tvunget til å lukke dem.
"Eldreomsorgen har fått et løft", sa ordfører Rita Ottervik ved åpningen av Kattem helse- og velferdssenter. Og Kattem er i sannhet et flott bygg å se på. Men jeg har aldri fått inntrykk av at bygningsmassen er det som har vært mest gjenstand for kritiske spørsmål i eldreomsorgen i Trondheim. Beboerne som tidligere bodde på Persaunet har fått nye omgivelser på Kattem. Men de har fortsatt 1 ansatt på hver avdeling på natt. 1 ansatt på 24 brukere.
Abonner på:
Innlegg (Atom)