En overrasket justisminister måtte denne uke konstantere at hijab-motstanden var større enn han på forhånd hadde forutsett. Paradoksalt nok var antagelig landets justisminister en av de få som ikke så at motstanden ville komme...
Etter at Storberget stolt proklamerte at det nærmest var bestemt at hijab skulle tillates som en del av politiuniformen, har ikke reaksjonene latt vente på seg. Det toppet seg med at sentrale personer i tilknytning til regjeringsapparatet, gikk sterkt ut mot hijab i politiet. Saken kuliminerte foreløbig i at Storberget nærmest gjorde full retrett, og lovte at man skulle ha en åpen runde med høringer og flere tankeprosesser.
Etter mitt skjønn kan det ikke være mye å tenke på. Politiuniformen er ensartet, og bør for all fremtid være det. Enhver tilknytning til organisasjoner, religioner, kultur eller hva det måtte være, er ikke noe som skal komme til uttrykk gjennom ymse variasjoner av en politiuniform. Om man tillater bruk av hijab i politiet, så åpner man samtidig opp en rekke problemstillinger rundt bekledningen. Dersom man flytter en grense nå, så er man nødt til å trekke opp en ny. Og hvor skal denne gå? I andre hiijab-debatter har man gjerne ulikt fokus i forhold til om hijab'en er knyttet til religion eller til kultur. Da blir det i alle fall vanskelig å trekke grensen mellom disse to. Og har man først godtatt kulturelle innslag i politiuniformen, så har man åpenbart laget noen utfordringer for seg selv.
Når det gjelder selve saksbehandlingen, så begynte hele hijab-prosessen å minne om den behandlinga blasfemisaken var i ferd med å få, inntil Jagland satte foten ned og forhindret en demokratisk katastrofe. Til Storbergets store hell, blinket varsellampene både utenfor og langt inn i regjeringskontorene før saken kom for langt denne gangen.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar