På en prisverdig måte, har Siv Jensen de siste dagene gått hardt ut mot de forholdene som råder i bydelen Rosengård i Malmø. Jensens frimodige ytringer har selvsagt ikke gått upåaktet hen blant politiske motstandere, og selv naturlige samarbeidspartnere går langt i å kalle Fremskrittspartiet uspiselige.
Mest frampå har kanskje Per Kristian Foss vært, med sine karakteristikker som langt på vei sammenligner Jensen med Hitler. Det er selvfølgelig en total avsporing fra den tidligere finansministeren. Igjen. Det er tydelig at Foss har åpenbare markeringsbehov, i etterkant av at Erna Solberg så tydelig slo fast at det er hun som er sjefen.
Også Høybråten i KrF har vært ute i media og tatt avstand fra Siv Jensen i denne saken. Og Venstres nestleder krever at Høyre nå tar et valg om hvem de vil samarbeide med, om man skulle komme i en flertallsposisjon på borgerlig side etter valget.
Uavhengig av alle saklige og usaklige karakteristikker i denne saken, så er dette en viktig debatt. En debatt som de styrende myndigheter burde fremelske, fremfor å stanse. Det er ikke slik at de problemene som Jensen advarer mot, vil forsvinne av seg selv dersom vi ikke snakker om dem.
Det krever et visst mot og en brennende vilje om man skal ta de kampene som Siv Jensen tar i disse dager. Hvor er motet og viljen hos de andre politikerne?
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar