Innlegg i politisk debatt på landsmøtet

Dirigenter - Landsmøte

Om ganske nøyaktig 1 uke, åpner et av skandinavias største kongresshotell i Trondheim. Clarion Hotel & Congress på Brattøra tar mål av seg til å bli en spektakulær opplevelse for besøkende, og det er uten tvil et signalbygg både i utseende og innhold. Det vil forresten også være et alldeles utmerket landsmøtehotell i framtida.

Men om man følger med på debatten rundt byutvikling i Trondheim, så er det nesten utrolig at vi klarte å få dette bygget realisert. I Trondheim blir utbyggere presset av byråkrater og reguleringsivrige politikere, enten det dreier seg om utforming, etasjer eller volum. Med dette presset forsvinner også utbyggerne sine marginer, og deres økonomiske muligheter til å være kreativ og kanskje litt ekstravagant og sprek i form og fasader.

Det er ikke bare utbyggerne som rammes av byråkrater og politikere med volumangst og høydeskrekk. De som rammes hardest, er de som har tenkt å skaffe seg egen bolig. Og regjeringa kan på ingen måte være stolt over den innsatsen de legger ned, når det gjelder unge og førstegangsetablerere sine muligheter på boligmarkedet. Høye boligpriser og for lite utbygging av nye boliger skaper store vanskeligheter for mange. Førstegangsetablerere har fått forverret sin situasjon, med kravet om 15% egenandel. Og regjeringa velsigner dette kravet. Regjeringa bygger dermed opp under en situasjon, hvor de med velstående foreldre kan få hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet. De som ikke har denne muligheten blir stående utenfor, og får heller ikke være med å ta del i boligprisutviklingen. Vi er rett og slett på vei mot en boligkrise for unge.

Vi er nødt til å forbedre ordninga med Boligsparing for ungdom. Både grensene for månedlig sparing og maksgrensen for sparing med skattefordel er for lave, og bidrar i liten grad til å stimulere til økt sparing. Det hjelper heller ikke med underskudd på tilgjengelige boliger, veien fram til egen bolig virker fryktelig lang, og mange fanges i et opphetet leiemarked. Fjerning av den usosiale eiendomsskatten er for eksempel et tiltak som ville hatt betydning både for de som leier, og de som eier egen bolig. Den kampen skal Fremskrittspartiet fortsette.

Tilstrekkelig tilgang på areal til boligbygging, god infrastruktur og smidig saksbehandling er helt avgjørende for å møte fremtidas utfordringer. Det kan også bidra til å rette på noe av forholdet mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet, samtidig som fjerning av kravet om 15 % egenkapital og forbedret BSU-ordning kan gjøre det lettere for førstegangsetablerere å skaffe seg egen bolig. Det trenger ikke være så innmari vanskelig, men det krever politisk vilje, og det er det flere av dagens regjeringspartier som har altfor lite av.

Og ikke minst vil jeg si, at dersom kommuner som for eksempel Trondheim eller Oslo, eller distriktskommuner for den del, skal kunne møte utfordringene med å skaffe nok arealer både til bolig, næring, fritid og andre formål i framtida; ja da må fylkesmannen holde fingrene av fatet og la kommunene få ta sine egne selvstendige avgjørelser.

Brøset kun for de få?

I en kommentar i Adresseavisen 12.mars, gir lederen i Byutviklingskomiteen, Jan Bojer Vindheim, sin uforbeholdne støtte til Brøsetprosjektet.

I den forbindelse påstår han at FrPs motstand mot en klimavennlig bydel på Brøset, baseres på det han omtaler som ”fornekting av klimatrusselen”. Dette er på ingen måte riktig, men det er dessverre ikke første gang Vindheim tillegger Fremskrittspartiet holdninger vi ikke har.

Sannheten om vår motstand mot Brøsetprosjektet, er derimot at vi mener det planlegges med for få boliger i området. Flertallet har urealistiske forventinger til hvordan området kan utvikles, og det vil av prismessige årsaker kunne bli en bydel for spesielt interesserte med god råd. 1600 boliger i et attraktivt og forholdsvis bynært området, er etter vår oppfatning altfor lite. Utredninger har vist at det fins et potensial til å bygge rundt 2800 boliger.

Når vi vet hvor vanskelig det kan være å komme seg inn på boligmarkedet, grunnet høy pris og for få boliger, så ville det vært svært interessant å få vite hvor Vindheim fra Miljøpartiet De Grønne vil plassere de 1200 flere boligene som kunne fått plass på Brøset. Jeg tar for gitt at Vindheim ikke vil plassere disse boligene lenger unna sentrum, ettersom det vil kunne medføre økt transportbehov, noe som slettes ikke er å foretrekke i et miljøperspektiv. Det kunne også være interessant å få vite hvordan man skal oppnå et gjennomsnitt på 3 personer pr boenhet på Brøset, når gjennomsnittet ellers ligger nærmere 2.

Og helt til slutt, så kunne jeg tenke meg at Vindheim forklarte hvordan barnefamilier skal kunne bosette seg i dette området, når parkeringsdekningen i området er tenkt til en halv bil pr boenhet. Det kan bli en utfordring for mange å få hverdagen til å gå opp med barnehage, skole, jobb og fritidsaktiviteter, dersom man ikke har mulighet til å ha egen bil i området. Og så lenge man opererer med et gjennomsnitt på 3 personer pr boenhet, så må man nesten gå ut ifra at barnefamilier er en del av målgruppen i dette området.

Nei, Vindheim, dette er urealistisk og vanskelig gjennomførbart. Vi trenger boliger i Trondheim, og vi trenger det nå. Da kan ikke utviklingen på Brøset trekke ut i langdrag, for så ende opp i et sviende mageplask. FrP vil utvikle Brøset til et attraktivt boligområde, med mange og varierte boliger. Det er mulig, og byen trenger det!

Lite konstruktivt?

Jeg fremmet følgende forslag i kveldens møte i Byutviklingskomiteen, i sak "Privat forslag – Kommuner krever klimahandling – fra Jan Bojer Vindheim (MDG)". Forslaget fikk kun FrPs stemme i komiteen, men mer overraskende var det at komitélederen, Jan Bojer Vindheim fra Miljøpartiet De Grønne, mente forslaget var "lite konstruktivt". Dette til tross for at vi tar til orde for både vannkraftutbygging og overgang fra fossile til fornybare energikilder. Les forslaget her, og bedøm selv.

Forslag til vedtak:
Bystyret mener det er viktig at lokale, regionale og nasjonale myndigheter bidrar til at tiltak for utslippskutt gjennomføres der de har best effekt. Dette innebærer at man må se utslipp, kutt og tiltak i en global sammenheng.

Norske bedrifter har allerede strenge miljø- og utslippskrav. Kravene til norsk industri må ikke være av en slik art, at man risikerer at slik virksomhet legges ned eller flyttes ut av landet til nasjoner som pr i dag har mindre restriktive krav.

Bystyret mener en må prioritere tiltak med størst kost-nytte-verdi, det vil si minst kostnad i forhold til oppnådd resultat. Bystyret mener også det er viktig å prioritere de tiltak som har en betydelig positiv tilleggseffekt, utover antatt klimaeffekt, såkalt vinn-vinn-tiltak. Dette fremheves også i NOU 2010: 10, Tilpassing til eit klima i endring.

Bystyret mener stortingets klimaforlik fra januar 2008, som innebærer at to tredjedeler av kuttene i utslipp av miljøgifter skal tas innenfor Norges grenser innen 2020, ikke er realistisk.

Det er viktig å få kartlagt potensialet for produksjon av fornybar energi fra forskjellige energikilder. Eksempelvis er det fremdeles et betydelig potensial for vannkraftutbygging i Sør-Trøndelag. Det bør gjøres en vurderes hvor mye av dette som kan realiseres ved revisjon av vernebestemmelser, basert på ny teknologi, forskning og kunnskap.

Bystyret mener at belønning er bedre virkemiddel enn straff for å få ned energibruken. Statlig støtte til å finansiere overgang fra fossil oppvarming til bruk av fornybar energi, er et eksempel på en slik belønningsordning. En slik ordning bør innføres både for private og offentlige bygg.

Fremmet av
Elin Marie Andreassen
Fremskrittspartiet

Boligkrise for unge

Av: Elin Marie Andreassen og Sivert Haugen Bjørnstad

Med stadig høyere boligpriser og for lite utbygging av nye boliger, opplever mange store vanskeligheter med å komme seg inn på boligmarkedet.

Førstegangsetablerere har fått forverret sin situasjon, med de nye kravene fra Finanstilsynet om 15 prosent egenkapital ved boliglån for bankene, noe som også gjelder egenkapital på kommunenes startlån gjennom Husbanken.

Dette medfører en håpløs situasjon for førstegangsetablerere, som allerede sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Regjeringen velsigner disse kravene, og bygger dermed opp under en situasjon hvor de med velstående foreldre kan få hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet. De som ikke har denne muligheten blir stående utenfor, og får heller ikke være med å ta del i boligprisutviklingen. Vi er på vei mot en boligkrise for unge. Paradoksalt nok kan betalingsevnen være like god hos de som ikke får lån, som hos de som av ulike årsaker klarer å innfri kravet om 15 % egenkapital.

Dagens ordning med Boligsparing for ungdom (BSU) er utdatert, og må forbedres. Dette bekreftes av blant andre regiondirektør i DnB, Torgeir Skirstad, gjennom en kronikk i Adresseavisen før valget i fjor. Kronikken er dessverre like aktuell i dag. Den gamle ordningen med BSU er laget for å oppnå et krav på 10 % egenkapital, og med betydelig lavere boligpriser enn i dag. Både grensene for månedlig sparing og maksgrensen for sparing med skattefordel er for lave, og bidrar i for liten grad til å stimulere til økt sparing. Med underskudd på tilgjengelige boliger og krav om minst 15 % egenkapital, kan også veien fram til egen bolig synes uoverkommelig for førstegangsetablerere, og man fanges i et opphetet leiemarked.

Tilstrekkelig tilgang på areal til boligbygging, god infrastruktur og smidig saksbehandling kan bidra til å rette på noe av forholdet mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet, samtidig som fjerning av kravet om 15 % egenkapital og en forbedret BSU-ordning kan gjøre det lettere for førstegangsetablerere å komme seg inn på boligmarkedet. I dag blir dessverre alt for mange unge stående utenfor den norske drømmen.

Filleryer...

...eller ikke filleryer? Det må ikke bli spørsmålet i arbeidet med å utforme fremtidens torv i Trondheim. Politikere fra Høyre og Arbeiderpartiet har nærmest konkurrert om hvem av dem som er mest negativ til de foreslåtte filleryene. Selv tenker jeg at filleryene i stein, granitt eller annet egnet materiale kunne være en fin fremheving av de gangstiene som allerede er etablert i hodene våre i dag. Kanskje det til og med kunne være mulig å holde stiene isfrie om vinteren, til glede for de som ferdes på kryss og tvers over torvet? Og jeg er på ingen måte enig i de som mener at filleryer på torvet vil ødelegge de to aksene som krysser på torvet.

Men det spiller nå egentlig ingen rolle for meg om det blir filleryer eller ikke. Det viktigste er det som skal foregå på torvet, og at vi i det hele tatt klarer å få mer til å skje i hjertet av byen vår. Aktiviteter og servicetilbud, restauranter og vannhull, underholdning og fornøyelser. Folk må ha et ønske om å komme til torvet, og de må ha et ønske om å ikke ville dra hjem igjen. Publikum må kunne oppsøke torvet uten noe som helst ærend, men i visshet om at de vil få en god opplevelse. Opplevelsen trenger ikke være noe annet enn folkeliv eller et godt måltid, gjerne i kombinasjon, men den må være attraktiv og tilstede.

Selv om vi som politikere også ønsker oss et yrende liv på torvet i Trondheim, så er jeg sikker på at næringslivet i sentrum ønsker det enda mer. Derfor må vi også lytte til dem. Både vi og næringslivet vet at de private bidragsyterne ikke har vetorett når det kommer til planene for utforming av torvet, men det hjelper nok godt på samarbeidsviljen at også de får være med å påvirke. Jeg har uansett ikke noe behov for å påpeke at næringslivet ikke har vetorett, slik Høyre og Arbeiderpartiet later til å ha.

Vår felles utfordring er å skape mest mulig ut av de ressursene som blir tilgjengelig, gjennom samarbeidet mellom private aktører og kommunen. Og for min del vil jeg si at det blir viktigere å få på plass de gode ideene, fremfor å si nei til filleryer.